Hvor er særidrettene i Kampsportforbundet på vei? Hva vil medlemmene?

Diskusjon rundt forbundets internasjonale medlemskap og forpliktelser er viktig og ønskelig, skriver Trond Søvik, generalsekretær i Norges Kampsportforbund, i nedenstående kronikk.

Hvor er særidrettene i Kampsportforbundet på vei? Hva vil medlemmene?

Trond A. Søvik, generalsekretær i Norges Kampsportforbund.

Kronikk av Trond Søvik, generalsekretær i Norges Kampsportforbund.

Norges Kampsportforbund (NKF) er et særforbund i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF). NKF organiserer tre særidretter (karate, taekwondo, jujutsu) som i seg selv tilfredsstiller kriteriene for å kunne være egne særforbund i NIF, og herunder står tilsluttet respektive internasjonale særforbund innen Global Association of International Sports Federations (GAISF) og noen i the Association of Summer Olympic International Federations (ASOIF) og dermed anerkjent av International Olympic Committee (IOC).

Utover dette organiserer NKF også flere andre idretter som per i dag ikke tilfredsstiller kriteriene i NIF for å kunne være egne særforbund, dvs. enten ikke er store nok, ikke kan skilles klart fra eksisterende idrett, eller mangler internasjonalt særforbund.

Forvaltere av den offisielle normen

Norges Kampsportforbund er per i dag tilsluttet 5 internasjonale særforbund for hhv. karate, taekwondo, jujutsu, wushu og kendo. Disse er anerkjent av GAISF/IOC som ansvarlig for sin sports integritet på det internasjonale nivået, jf. IOCs informasjon her, og som forvaltere av den offisielle normen for sin respektive særidrett.

Det finnes flere andre internasjonale organisasjoner for nevnte idretter, men svært mange er stilartsorganisasjoner og dermed ikke åpen for andre stilarter. Det finnes ingen alternative stilarts-uavhengige internasjonale særforbund med GAISF-medlemskap eller tilsvarende innen disse.

Selv om medlemsklubber i NKF også har egne stilartstilhørigheter (utenfor NKF/NIF og GAISF/IOC) er det likevel flere som har interesse for å kunne delta i konkurranser utifra de internasjonale særforbundenes regelverk – uavhengig av hvilken type stilart man til daglig driver med. Noen kombinerer deltakelse i egne stilartskonkurranser parallelt med deltakelse i de normerte offisielle idrettsgrenene som de internasjonale særforbundene forvalter. Enkelte stilarter ligger nærmere opptil det internasjonale regelverket mens andre finner arbeidskravene helt forskjellige.

Utfordrer internasjonale særforbund

På denne bakgrunn har enkelte interessegrupper innen sin særidrett, via sine talspersoner, tatt til orde for at de ønsker og krever at deres stilartsgrener skal likebehandles med de offisielle internasjonale grenene. Dette kan utfordre et internasjonalt særforbund til å stille spørsmål ved NKFs evne og vilje til å ivareta de forpliktelsene som følger av medlemskapet, herunder slutte lojalt opp om den standardiserte normen særidretten har internasjonalt gjennom regelverk som medlemsnasjonene i felleskap har vedtatt.

Som i alle andre internasjonale særforbund for håndball, padling, friidrett osv. kan en medlems-nasjon som NKF fremme forslag til endringer i regelverk og/eller foreslå nye grener/regelverk innen sine særidretter på de internasjonale kongresser. Dette har ikke NKF gjort. Følgelig kan det være vanskelig å forsvare likebehandling av andre stilartsgrener med de offisielle grenene, uten samtidig å utfordre sitt internasjonale medlemskap.

I NKF har man over tid forsøkt å forholde seg pragmatisk til disse interessemotsetningene ved å tillate terminlistefestede stevner/mesterskap i Norge innen tilleggsgrener utover den internasjonale standarden. Samtidig er det kun innen den offisielle standarden at NKF har landslag og internasjonal representasjon. I andre kampsportforbund i Norden er terminlistefestet aktivitet begrenset til den offisielle standarden. Nå har NKF fått et kritisk blikk rettet mot seg fra internasjonalt hold og utfordres på sin lojalitet ift. internasjonal offisiell standard.

Spørsmålene som melder seg blir da: Hva ønsker klubbene/medlemmene innen hver særidrett i NKF? Ønsker man fortsatt medlemskap i de internasjonale særforbundene som standardiserer hver særidrett? Hvilke konsekvenser vil et ja eller nei svar til dette ha? Og hvilken prosess ønsker medlemmene at det legges opp til for å behandle disse spørsmålsstillinger?

Åpen diskusjon og innspill til ovennevnte spørsmål er viktig og ønskelig i tiden fremover for å kunne tilrettelegge best mulig for relevante saksfremlegg og gode beslutningsprosesser i seksjonsstyrene og forbundsstyret.