Om NKF

Norges Kampsportforbund (NKF) er med sine rundt 40 000 aktive medlemmer landets største medlemsforbund i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) innen kampsport.

NKF er et fleridrettsforbund som organiserer over 20 kampsporter, hvor karate, taekwondo, jujutsu og wushu er de fremste konkurranseidrettene. Forbundet er lokalisert på Ullevål stadion i Oslo.

Norges Kampsportforbund består i dag av fem seksjoner:

  • Jujutsu (inkl. ninjutsu, krav maga og andre relaterte selvforsvarssystemer)
  • Karate (med mange forskjellige stilarter)
  • Taekwondo WT (den olympiske formen for taekwondo)
  • Taekwon-do ITF (alternativ form for taekwondo)
  • Fleridrett (inkl. wushu, kendo, aikido m. fl.)

Forbundsstyret i Norges Kampsportforbund påbegynte i 2019 en reorganiseringsprosess for forbundet. Arbeidet med ny organisasjonsmodell kan du lese mer om her.

Lovlig knockout

NKF har godkjenning fra Kulturdepartementet til å organisere kampaktivitet som tillater knockout. I offisiell konkurransesammenheng gjelder dette for taekwondo (WT), karate og wushu. Det er kun innen NKFs stevner at det er mulig å oppnå kongepokal og kvalifisere seg til offisielle, internasjonale mesterskap.

Hva betyr “kampsport”?

I Norge brukes ordet kampsport, og i blant kampkunst, om alle kampaktiviteter. Det engelske begrepet ”martial arts” gir en mer dekkende beskrivelse av Kampsportforbundets ativiteter, men lar seg vanskelig oversette til et enkelt begrep på norsk.

I Østen benyttes bl.a. følgende begreper;

  • Budo om japanske kampaktiviteter
  • Mudo om koreanske kampaktiviteter
  • Wushu om kinesiske kampaktiviteter

Disse begrepene dekker også en dypere mening og filosofi, som ikke kommer like godt frem i ordene kampsport og kampkunst. I denne guiden velger vi heretter kun å bruke ordet kampsport.

Kampsportenes likheter

KAMPSPORTENE I NKF HAR …

  • … disiplinære sikkerhetsregler og etikette for holdninger. Barn lærer selvdisiplin, som igjen stimulerer læring og utvikling.
  • … sofistikerte og høyt utviklede kampteknikker og systemer.
  • … en dypere filosofi, og er ofte beslektet med alternativ medisin. De gir også innsikt i østlig kunst og kultur.
  • … historiske røtter, og er opprinnelig ment for stridsbruk og selvforsvar, med og uten våpen.

Samtidig som kampsportene har en historisk og filosofisk bakgrunn, er de tilpasset dagens moderne samfunn. Utdannede instruktører sørger for at treningene er trygge og egner seg både for barn, ungdom og voksne – enten målet er mosjon, bedre helse, velvære, selvforsvar, konkurranser eller toppidrett.

Den enkeltes personlige forutsetning og mål står i fokus, og det stilles ingen krav til fysisk form for å begynne å trene.

For utøvere som ønsker å utfordre seg selv i konkurranser, følger NKF internasjonale standardiserte kampregler for karate, taekwondo, wushu, jujutsu, og kendo.

Kampsportenes ulikheter

På tross av mange likheter, skiller kampsportene seg også fra hverandre på mange måter.

ULIKHETENE BESTÅR I:

  • valg av teknikker og utførelsen av disse. Mens noen fokuserer på slag og spark, trener andre hovedsakelig på grep og kast.
  • kombinasjoner og vektlegging av disse. Fokuset kan eksempelvis være på bryting, eller boksing.
    den bakenforliggende filosofi og prinsipper. Dette kan vise seg i om kampsporten fokuserer på indre eller ytre kraft.

Hver kampsport har sin egenart, og til sammen utgjør de et mangfoldig tilbud der hver enkelt kan finne stilen som passer best for ens egne ønsker og behov. Kampsportforbundet har idretter fra det mystiske og filosofiske til det tøffeste av det tøffeste og det som er ekstremt showpreget.

Viktig å vite om konkurranser

Media forteller iblant om landslagsutøvere som har vunnet internasjonale medaljer for Norge – uten at dette faktisk er tilfelle. Les dette, og unngå å gjøre samme feil!

I Norge finnes det et stort mangfold av kampsporter med mange grener og stilarter, og det kan være vanskelig å holde seg orientert om hvilke arrangement som er de offisielle.

Det eksisterer organisasjoner utenfor NKF og NIF som arrangerer konkurranser begrenset for sin stilart og organisasjon. Under slike stevner konkurreres det innen et regelverk som avviker fra den offisielle standarden.

NORGESMESTER OG KONGEPOKAL

For å bli offisiell Norgesmester innen taekwondo, karate, wushu, jujutsu eller kendo, må man delta i et av de offisielle Norgesmesterskapene som arrangeres av NKF. For å kunne delta, må man være medlem av en klubb som igjen er medlem av forbundet. Kongepokaler utdeles kun innen NKF sitt offisielle konkurranseprogram.

VISSTE DU..?

DEN FØRSTE KONGEPOKALEN BLE UTDELT I KARATE I 1982, OG I TAEKWONDO I 1993. DEN FØRSTE KONGEPOKALEN I WUSHU BLE DELT UT I 2007, MENS DEN FØRSTE I JUJUTSU BLE DELT UT I 2009. DEN FØRSTE KONGEPOKALEN I KENDO BLE DELT UT I 2013.

Norges Kampsportforbund arrangerer følgende offisielle Norgesmesterskap:

  • Norgesmesterskap i WT taekwondo (som er den olympiske idretten)
  • Norgesmesterskap i ITF taekwon-do (alternativ form for taekwondo)
  • Norgesmesterskap i karate (NKF semikontakt, fullkontakt karate og shobu ippon karate)
  • Norgesmesterskap i jujutsu
  • Norgesmesterskap i wushu
  • Norgesmesterskap i kendo

Kvalifisering til EM, VM og OL

Den eneste måten å bli offisiell Europamester, verdensmester eller olympisk mester på, er å delta i mesterskap i regi av de internasjonale SportAccord- og IOC-anerkjente internasjonale særforbundene.

For at norske utøvere skal kunne kvalifisere seg til EM, VM og OL, kreves deltakelse i offisielle konkurranser i regi av NKF.

Det er landslagsledelsen i samarbeid med sportssjefen som tar ut representasjonsutøvere til Nordisk mesterskap, EM, VM og OL-kvalifiseringer. Uttak til OL gjøres av toppidrettssjefen i Olympiatoppen etter innstiling fra NKF.

Norges Kampsportforbunds verdier

NKFs virksomhet tuftes på følgende verdier;

* Trygghet         * Samhold         * Respekt      

Utøvere, trenere og ledere innen kampsport har et ansvar for å etterleve NKFs verdier både på og utenfor idrettsarenaen.

Verdier i praksis

Vi ønsker at våre verdier skal gjenkjennes i både aktiviteten og i organisasjonsarbeidet vårt. Derfor har vi utdypet og eksemplifisert hvordan verdiene skal etterleves både når aktiviteten bedrives(aktivitetsverdier) og når man er jobber med klubbdrift eller andre oppgaver i vår organisasjon(organisasjonsverdier).

Trygghet Organisasjons-verdi Trygghet innebærer å ha tilhørighet i et velfungerende og sosialt fellesskap.

Det skal praktiseres nulltoleranse for enhver form for diskriminering og trakassering i idretten. Samspillet inne i klubbene og forbundet skal preges av inkludering og toleranse, som igjen fremmer trygghet og tilhørighet. Alle skal bli tatt godt imot, bli sett og hørt. Ingen skal oppleve ubehagelig press eller utnyttelse, eller bli irettesatt på uakseptabel måte.

Aktivitets-verdi Trygghet er å oppleve et godt trenings- og konkurransemiljø.

Trenere med kompetanse skal tilrettelegge for gode treninger med et trygt, inkluderende og sosialt treningsmiljø. All idrettslig aktivitet skal preges av idrettsglede og trivsel som fremmer læring, mestring og utvikling.

Samhold Organisasjons-verdi Samhold er å ha gjensidig forståelse og toleranse med hverandre.

Dette legger grunnlaget for empati og godvilje overfor hverandre, takhøyde for meningsutvekslinger og aksept for demokratiske beslutninger. Godt samhold gir glede og harmoni og medvirker til å samles om felles mål.

Aktivitets-verdi Samhold er å stå opp for hverandre, dele kunnskap og ha et godt samspill.

Dette innebærer at man deler gleder og sorger på idrettsarenaen, oppmuntrer, bryr seg og gir hverandre energi.

Respekt Organisasjons-verdi Respekt vises gjennom aksept for andres kultur, religion og synspunkter.

Når vi viser respekt, møter vi et annet menneske med samme holdning som vi selv ønsker å bli møtt med. Alle skal ha mulighet til å uttale seg og bli hørt.

Aktivitets-verdi Respekt vises ved å anerkjenne andre utøvere, trenere, dommere og andre som våre likemenn/kvinner.

Tilsvarende kan anerkjennelse for en annen persons handling eller prestasjon gis i form av en uttalt respekt, f.eks. ved bestått beltegradering, en konkurranseprestasjon eller et personlig valg som foretas. Å unne andre suksess og å heie på hverandre er en måte å vise respekt på.