Kontrollert utvikling: – Vi får muligheten til å trene med de beste

Formålet med kontrollert utvikling er å gjøre overgangen fra junior til senior lettere for utøvere med ambisjoner om å komme på landslaget. Norges Kampsportforbund har de senere årene sett stor fremgang hos flere utøvere som har vært under kontrollert utvikling. Tre av disse er karate-utøvere Annika Sælid og Adrian Lopez Salas, samt taekwondo-utøver Mari Romundset Nilsen.

Kontrollert utvikling er først og fremst beregnet på de olympiske idrettene, og da utøvere som tar ansvar for egen utvikling og ønsker å utvikle seg til internasjonalt toppnivå. Norges Kampsportforbund har i dag 27 utøvere under kontrollert utvikling.

– Utøverne i programmet er tilknyttet klubber hvor de får svært viktig støtte og oppfølging i forbindelse med trening og reiser. I tillegg vil det være samarbeid med Olympiatoppens regionale kompetansesentre, forteller Dag Jacobsen, sportssjef i Norges Kampsportforbund.

Møter andre med ambisjoner

Når en utøver kommer under kontrollert utvikling, får vedkommende delta på samlinger med landslaget, samt oppfølging av landslagstreneren. Olympiatoppens regionale kompetansesentre følger også opp utøveren. I regionen vil det være fysisk trening og opplæring innenfor idrettsrelevante temaer som kosthold, mental trening, treningsplanlegging og annet.

En av utøverne under kontrollert utvikling er taekwondo-utøver Mari Romundset Nilsen (16), som til daglig trener i Tong-Ir taekwondo i Aure, og som tok NM-gull allerede som 13-åring. Nilsen merker den geografiske avstanden mellom klubb og den Oslo-baserte landslagsledelsen, men deltar regelmessig på samlinger i Oslo, og understreker verdien av å trene med andre utøvere på samme nivå.

–  Personlig mener jeg at den største utfordringen som utøver er avstanden fra der jeg bor og til Oslo der samlingene holdes. Grunnet avstand og skolegang får jeg ikke deltatt på samlinger så ofte som jeg skulle ønske, da jeg som utøver under kontrollert utvikling har tilbud om å trene oftere med landslaget. Når jeg er i Oslo på samling, møter jeg mange utøvere rundt vektklassen min med høyt nivå og høye ambisjoner. Dette er noe jeg mangler hjemme i klubben, selv om vi har gode yngre utøvere på vei opp. Det å komme under kontrollert utvikling er dermed med på å løse utfordringen med nivåforskjeller i klubben, forteller Nilsen.

Inkluderende miljø

Nilsen understreker også det positive læringsmiljøet rundt landslaget, samt god dialog mellom klubb og landslagsledelsen.

– Det største utbyttet av å være under kontrollert utvikling er muligheten til å få trene og lære fra utøverne på landslaget. De er inkluderende og gir meg gode råd underveis i treningene, som jeg tar med meg videre. Landslagstrenerne er også flinke til å gi individuelle tilbakemeldinger, slik at jeg vet hva jeg skal jobbe med når jeg kommer hjem. Samtidig er det veldig god dialog mellom landslagstrenere og klubbtrener, de har blant annet nettmøter i denne spesielle hverdagen. Samlingene er inspirerende og det å få muligheten til å få være med på et slikt prosjekt er utrolig motiverende for meg som utøver.

Profesjonalisering av idretten

I karate kan unge, satsende utøvere også tas ut til rekrutteringslaget og få ytterligere oppfølging. Toppidrettskonsulent og prosjektleder for karate i Norges Kampsportforbund, Raik Tietze, legger en stadig større profesjonalisering av toppidretten til grunn for den gjeldende organiseringen av toppidrettssatsingen i forbundet.

– Vi ser at hele idretts-Norge blir mer og mer profesjonalisert, som igjen skyldes den internasjonale utviklingen. Svært få idretter og utøvere i Norge har så betydelige midler at de kan kjøpe tilstrekkelig støtte og ressurser i alle regioner. Derfor vi er nødt til å samle våre ressurser sentralt, og følge unge utøvere opp i samråd med Olympiatoppen, på den måten som erfaringsmessig fungerer best for de fleste idretter i Norge, forteller Tietze, som også påpeker at satsingen har gitt resultater.

– Tidligere hadde forbundet en stor stamme av utøvere og enkelte helgebaserte samlinger. Dette ga enkelte resultater, men resultatene sto ikke i forhold til ressursbruk, både når det gjaldt tid og penger. Forbundet har hele veien vært klar over at Norge i kampsportsammenheng er en liten nasjon med begrensede ressurser, og at en omstilling av toppidrettssatsingen ville være tidkrevende. Etter at toppidrettssatsingen ble omstrukturert har allikevel alle seniorutøvere som enten er på fulltidslandslaget eller som følges tett opp av landslagsledelsen oppnådd topp 50-ranking. Noen har i perioder vært ranket så høyt som topp 20. Vi har også knyttet juniorutøvere i rekruttlaget tettere til landslaget. På junior-nivå har samarbeid mellom landslagsledelse og dyktige klubbtrenere de siste årene resultert i medaljer i kadett- og -junior-EM, samt junior-VM. I tillegg tok Norge gull i ungdoms-OL. Frafallet er minimalt, og overgangen fra junior- til seniornivå, samt fra rekrutt- til landslag anses å være vellykket, forklarer Tietze.

Felles jenteløft

Annika Sælid er en av utøverne under kontrollert utvikling. Foto: Syver Aas Bakke.

En av utøverne under kontrollert utvikling er karate-utøver Annika Sælid (18). Som første års senior rakk hun å få sine konkurransedebuter i senior-klassen før korona-restriksjonen førte til stevneavlysninger. Sælid er en av landets meste lovende kampsportutøvere, og tok i 2018 gull i ungdoms-OL.

– Det viktigste utbyttet jeg har hatt av å være under kontrollert utvikling fra forbundets side er å ha blitt fulgt opp av landslagstrener, samt tilgangen til Olympiatoppens fagressurser. Her har jeg blant annet fått tilgang til testing av fysiske egenskaper. Kampsportforbundets kvinnelige utøvere under kontrollert utvikling har også deltatt i et større jenteprosjekt. Her har Kampsportforbundet, Bryteforbundet og Olympiatoppen opprettet et eget utviklingsprosjekt finansiert av Sparebankstiftelsen, som er organisert av Olympiatoppen sentralt. Formålet med prosjektet er å utvikle flere unge kvinnelige utøvere til høyt internasjonalt seniornivå, forteller Sælid.

Alle kvinnelige utøvere under kontrollert utvikling i karate og taekwondo er automatisk med i programmet, og får her innføring i trenings-, prestasjons- og vinnerkultur. Samtidig får de oppfølging på fysisk trening og opplæring innenfor idrettsrelevante temaer.

I likhet med Nilsen understreker også Sælid viktigheten av god kommunikasjon mellom landslagsledelsen og klubbene.

– I en situasjon hvor man trener i både klubb og følges opp fra landslagsledelsen kan kommunikasjonen mellom klubb og landslag bli en utfordring, avslutter Sælid.

Tok steget opp på landslagsnivå

Adrian Lopez Salas har tatt steget inn på fulltidslandslaget. Foto: Eivor Eriksen.

Én av utøverne som har tatt steget fra utøver under kontrollert utvikling til fulltidsutøver er Adrian Lopez Salas (19). Salas ble i fjor høst én av tre utøvere på fulltidslandslaget i karate, og har akkurat påbegynt en lovende senior-karriere med blant annet en 5.plass i senior-EM i fjor.

– For meg var det som utøver under kontrollert utvikling til tider krevende at ukedagene ble svært hektisk med både klubbtreninger og skole. Dermed ble det til tider en utfordring å komme meg inn til alle øktene med landslaget i Oslo. Allikevel var det svært verdifullt å være under kontrollert utvikling på grunn av tett oppfølging fra landslagstrener, samt at de aller beste på den måten ble samlet for å trene og sparre sammen, forteller Salas.

Samarbeid med Wang Toppidrett

Norges Kampsportforbund er klar over utfordringene med å kombinere skole og toppidrettssatsing for unge utøvere. For å gjøre det enklere å satse på idretten mens man fullføre skolen startet forbundet et samarbeid med Wang Toppidrett allerede i 1997.

– Taekwondo hadde nettopp blitt ny OL-idrett og skulle være på programmet for første gang i 2000 i Sydney. Forbundet måtte etablere et tilbud for talenter som ønsker å kombinere toppidrett med utdanning. Wang hadde et tett samarbeid med landslagstreneren, slik at treningsopplegg et ble tilpasset landslaget. Elvene kunne trene taekwondo i skoletiden og hadde stor grad av fleksibilitet med tanke på deltakelse i konkurranser og samlinger. Tidligere landslagsutøver i taekwondo Olav Dahl ble også ansatt som den første treneren på Wang i 1997, forteller sportssjef Jacobsen.

I 2011 etablerte Wang Toppidrett en bredere kampsportssatsning på tvers av de fire toppidrettsgymnas som Wang hadde. Wang har nå toppidrettsgymnasium med kampsportlinje i Oslo, Fredrikstad, Tønsberg og Stavanger, og i dag samarbeider alle kampidrettene i NIF med Wang Toppidrett.

Ser etter resultater

Tietze er klar på at en viktig del av forbundets satsing på yngre utøvere er å evaluere treninger og utøveres utvikling kontinuerlig.

– Vi ser etter resultater, helt klart, men vurderer også utviklingen sett under ett. Vi har regelmessige utøversamtaler hvor både trenere og utøvere selv evaluerer sesongen når det gjelder både utvikling og resultater. I tillegg justerer og evaluerer vi planene i samarbeid med Olympiatoppen regelmessig. Med korte avstander og godt samarbeid med Olympiatoppen og andre særforbund blir vi hele tiden utfordret, og ser alltid etter smartere løsninger. Alle som jobber med toppidrett, spesielt når fokus er på OL, vet at utviklingsarbeid tar tid og er avhengig av mange faktorer. Forbundet ser allikevel at utøverne utvikler seg, og at man er på riktig vei, avslutter Tietze.