«Idretten skal» vedtatt av Idrettsstyret

Publisert 21.12.2019
Redigert 22.12.2019

«Idretten vil» ble vedtatt på Idrettstinget i 2019. Etter grundig høring ble «Idretten skal» vedtatt av Idrettsstyret forrige uke, som en forlengelse av «Idretten vil».  Nå skal hvert enkelt organisasjonsledd tilpasse planverket til sin virksomhet og aktivitet.

Dag Jacobsen, sportssjef i Norges Kampsportforbund, er glad for at norsk idrett har fått en enkel og klar strategiplan som idrettsråd, idrettskretser, særforbund, NIF sentralt og idrettsstyret står samlet bak.

– Prioriterte områder er livslang idrett, bedre idrettslag, flere og bedre idrettsanlegg og bedre toppidrett, forklarer Jacobsen.

Les «Idretten skal!» i sin helhet her.  

– En tillitserklæring

Forrige uke økte også Stortinget tildelingen til toppidretten for 2020 med 8 millioner kroner.

–  Dette er en tillitserklæring til det arbeidet særforbund og Olympiatoppen sammen gjør innen toppidrett. Ifølge NIF gir dette en mulighet til å styrke landslagsvirksomheten til prioriterte særforbund. Det gir også enkeltutøvere noe bedre muligheter til å gjennomføre en satsing – som igjen kan gi flere nye medaljer i fremtiden, sier sportssjefen, som er glad for at taekwondo og karate er blant Olympiatoppens prioriterte idretter. Les mer om tildelingen av Spillemidler 2020 her.

Hvordan vil «Idretten skal» påvirke toppidretten i kampsportforbundet?

Innen toppidrett har karate og taekwondo i dag en forpliktende samarbeidsavtale med Olympiatoppen. Avtalen gjelder i første omgang ut 2020. Avtalen beskriver hvordan forbundet skal organisere, prioritere og drifte sin toppidrett.

–  Når det gjelder toppidrett bygger «Idretten skal» på prinsippene i den eksisterende samarbeidsavtalen. Den nye planen vil derfor kort fortalt forsterke det toppidrettsarbeidet som Norges Kampsportforbund har startet, sier Jacobsen

Hvordan organiseres toppidretten?

Det er viktig å skille mellom konkurranseidrett og toppidrett: Toppidretten er for de som driver med idretten på heltid, og morgendagens utøvere er de som har som målsetting å bli fulltidsutøvere på sikt.

– Hvis karate- eller taekwondo-utøvere skal prestere i OL eller VM må utøverne ta ansvar for sin egenutvikling, samt trene sammen hver dag i tett samarbeid med landslagstrener og fagavdelingene til Olympiatoppen i en landslagsmodell, forklarer Jacobsen.

Hele norsk idrett står bak den norske landslagsmodellen. Denne er styrende for samarbeidet mellom Olympiatoppen og særforbundene og skal være rammen for særforbundenes toppidrettsarbeid, både på kort og lang sikt.

– Landslagsmodellen er en modell hvor treningskultur, verdier og kunnskap deles mellom dagens eliteutøvere og morgendagens stjerner. En vesentlig del av inntektene som skapes rundt de aller beste skal reinvesteres i kommende generasjoner. Den norske landslagsmodellen muliggjør langsiktig tenking og systematisk utvikling, påpeker Jacobsen.

Hva er de største utfordringene?

For å sikre rekrutteringen til toppidretten er man helt avhengig av et stort og godt konkurransemiljø. Dessverre har det de siste årene vært en nedgang i konkurransevirksomheten. Det er også viktig at toppidretten har tilstrekkelig økonomi for å kunne satse.

Den kanskje største utfordringen for Norges Kampsportforbund er at toppidretten er helt avhengig av at klubbene har trenere med trenerutdanning. Utdanningen er nødvendig for å kunne trene og utvikle talenter med ambisjoner.

– Vi vet ikke i hvilken klubb den neste verdensmester begynner, og det er dermed viktig at alle klubber har trenere med utdanning. For noen år siden holdt Eirik Verås Larsen, som da arbeidet for Olympiatoppen, et foredrag om hvor viktig det er at klubbtrenere vet hvordan man skal trene talenter med ambisjoner. Vi anbefaler alle å se nedenstående videoer – det Eirik Larsen forteller er helt i tråd med utviklingsprogrammet til Norges Kampsportforbund, avslutter Jacobsen.

Se klipp fra foredrag med Eirik Verås Larsen nedenfor.

Om Verås Larsen: Eirik Verås Larsen er en norsk tidligere kajakkpadler.  I løpet av sin karriere tok han to OL-gull, OL-sølv og OL bronse. Han har også tre VM-gull og syv EM-gull. Verås Larsen har mastergrad fra NIH, og er i dag sportssjef i Norges Padleforbund.