Friår med mening: Kampsport på folkehøgskole

De siste to årene har vært krevende for ungdom. For unge kampsportutøvere har koronarestriksjonen medført store begrensninger på både trening med kontakt og stevner. – På mange måter har folkehøgskolene som tilbyr kampsportlinjer vært et lys i mørket for unge kampsportentusiaster i denne perioden, da vi har kunnet tilby et relativt normalt treningstilbud, sier Kjell Gunnar Polden, lærer på linjen taekwon-do, kung fu, tai chi ved Nordmøre Folkehøgskole.

I april går fristen for samordna opptak til høyere utdanning ved både videregående skole, universiteter og høgskoler i Norge ut. Etter videregående skole er valgmulighetene for norsk ungdom store, og om du er en av de tusentalls elever som fullfører videregående skole nå i vår vil du kanskje føle deg overveldet ved tanken på å ta et valg om en treårig utdanning allerede nå. Om du fortsatt ikke vet akkurat hva du skal gjøre til høsten, kan et år på folkehøgskole være en perfekt løsning.

857 forskjellige tilbud

Totalt finnes det i dag 86 forskjellige folkehøgskoler over hele landet. Til sammen tilbyr disse nær 90 skolene 857 forskjellige linjer. Rundt ti av disse tilbyr rene kampsportlinjer; en av dem er linjen taekwon-do, kung fu, tai chi ved Nordmøre Folkehøgskole.

Kjell Gunnar Polden er lærer ved Nordmøre Folkehøgskole. Foto: Privat.

Nordmøre Folkehøgskole var den første skolen i Norge som tilbød kampsport som eget valgfag. Dette tilbudet ble etablert i 1992, og ble så populært at skolen tre år senere etablert en ren linje med fokus på ITF taekwon-do.

– Jeg ble lærer ved Nordmøre i 1990, og hadde da holdt på med kampsport selv i mange år. Når vi utvidet kampsport fra valgfag til egen linje ble dette en noe trang fødsel – det ble skriverier i lokale medier om at her skulle man lærer ungdom å slå løs på hverandre. En tilsynsmann fra departementet måtte jo godkjenne dette, noe som heldigvis til slutt gikk greit, forteller Kjell Gunnar Polden.

Skikkelig kickstart

Polden forteller at selv om man har et bredt tilbud med variert kampsporttrening er taekwondo hovedbestanddelen i kampsportlinja, og har vært det hele tiden.

– Det er varierende fra år til år hvor mange elever vi har ved linja; vi har vært oppe i 25 elever på det meste, men har også hatt så små grupper som åtte. Vi retter oss nok mest mot nybegynnere, rett og slett fordi at hos oss får elevene en skikkelig kickstart: Man trener gjerne 12-20 timer uka, og får dermed mulighet til å bli fryktelig god på kort tid.

Men skolen har selvfølgelig også et tilbud til de som har godt grunnlag, og som ønsker å bruke året på folkehøgskole til å bli enda bedre.

– Vi samarbeider blant annet med den lokale klubben, som også trener ved skolen, og våre satsende elever melder seg inn der for å konkurrere i løpet av året de er her, forklarer Polden.

Morsom og motiverende trening

Skolen har gjennom alle årene kampsport har vært eget linjetilbud invitert instruktører.

– Vi har stort sett invitert europeiske instruktører, selv om dette de siste årene har vært litt vanskelig grunnet covid. Tidligere har vi hatt besøk av Stephen Ryan, som er landslagstrener for Irland. Vi har også hatt Grand Master Willy van de Mortel hos oss. Vi har også vært ute på reisefot selv, noe som er vanlig i løpet av et år på folkehøgskole. Vi har blant annet vært i Phukhet, hvor vi har bodd ved et senter som tilbyr all annen kampsport enn ITF-taekwon-do. Dette syntes jo vi var helt topp – ITF kunne vi jo fra før allikevel, ler Polden.

Kristian Fjeld er én av årets elever ved skolen. Foto: Privat.

En av årets studenter ved skolen er Kristian Fjeld, som søkte seg til folkehøgskole etter å ha fullført en bachelorgrad ved NTNU.

– Dette er jo litt annerledes enn å komme fra videregående. Men jeg ønsket meg et friår, og har alltid vært nysgjerrig på kampsport, selv om jeg aldri har fått testa det skikkelig. Derfor søkte jeg meg til Nordmøre, og er veldig fornøyd med det jeg har fått lære og fått drive med. Målet på sikt er å bli marinbiolog, og jeg planlegger en mastergrad til høsten. Kampsport forblir en hobby, da jeg synes det er morsom og motiverende trening, hvor det gjennom året har vært lett å merke fremgangen. Uansett hvor jeg flytter skal jeg fortsette å trene kampsport. Jeg kommer utvilsomt til å melde meg inn i en lokal klubb når jeg skal studere videre til høsten, sier Fjell, som fremhever at det beste med folkehøgskolen har vært sosialt samvær.

– Det har vært koselig, rett og slett. Man former nære forhold med koselige mennesker.

Være et medmenneske  

En elev ved skolen med en annen kampsportbakgrunn er Tania Auglend. Auglend er i år andreårselev og praktikant, og gikk kampsportlinja i fjor.

– Jeg har trent ITF-taekwon-do siden jeg var 10 år. På videregående gikk jeg kampsportlinjen, og når jeg var ferdig bestemt jeg meg for å søke folkehøgskole. Jeg har vært på leir ved akkurat denne skolen før, og når jeg lette etter folkehøgskole så jeg jo også at dette var den ene skolen som tilbyr ITF. Jeg kjente bygget og selve skolen, og det kjentes derfor ekstra trygt ut. Jeg har jo trivdes veldig godt ved skolen, og ble derfor et ekstra år som stipendiat. I denne rollen får jeg hjelpe til med mye forskjellig.

– På sikt er målet å utdanne meg videre og jobbe innenfor kropp og helse. Når det gjelder det idrettslige er jeg kanskje litt lei av taekwon-do. Jeg har prøvd bryting og brasiliansk jiu-jitsu, så jeg tror jeg skal gå mer i den retningen; gjøre noe helt annet, avslutter Auglend, som fremhever at hun som elev ved skolen tar med seg mer en kampsportferdigheter.

– Av lærerne her har vi lært å være et godt medmenneske, og å ikke ta ting så tungt.

Om du ønsker å utforske kampsporttilbud hos norske folkehøgskoler finner du en fullstendig oversikt over dette på Folkehøgskole.no.