WT: Veien fra bredde til topp

Siden World Taekwondo ble IOC-godkjent og fikk sin olympiske debut i 2000 har idretten opplevd en eksplosiv utvikling. Den globale medlemsmassen har hatt stor vekst, med det har også taekwondo som internasjonal toppidrett har utviklet seg til et ekstremt nivå, hvor det kreves knallharde prioriteringer for å lykkes.

Norge er gjennom kampsportforbundets medlemskap i World Taekwondo forpliktet til å følge deres retningslinjer for å fremme taekwondo både som bredde og toppidrett. Vi får også retningslinjer fra Norges Idrettsforbund om å legge til rette for aktivitet innen våre IOC-godkjente idretter. I taekwondo sitt tilfelle som toppidrett innebærer dette i stor grad å ta mesterskapsmedaljer og delta i OL.

Da Richard Ordemann kvalifiserte seg til OL tidligere i vår, ble han med i eksklusivt selskap blant norske taekwondo-utøverne som både har tatt mesterskapsmedaljer og kommet til OL. Ordemann har tidligere tatt EM-bronse og vunnet Grand Prix-finalen. Dette har han oppnådd som resultat av en fantastisk egeninnsats, et godt stykke arbeid i hans barndomsklubb og gjennom å være blant de første norske fulltidsutøverne i taekwondo.

På lik linje med all annen toppidrett kreves det mye av både utøvere og støtteapparat for å lykkes med å nå sine mål i verdenstoppen, men hvor starter det?

Bredde til topp – et stort hopp

Vi ser at mange idretter synes det er vanskelig å se sammenhengen i det man som breddeklubb forsøker å lære sine medlemmer opp mot hva internasjonale topputøvere innen samme gren prioriterer i sitt treningsarbeid. Her er ikke taekwondo et unntak, men heller en naturlig del av hvordan idretten generelt har utviklet seg de senere årene. Utviklingen går i retning av mer profesjonalisering rundt de største internasjonale idrettene og OL-grenene.

Det som derimot skiller taekwondo fra de andre idrettene, er at dette er en kampsport med sterke bånd til koreansk og asiatisk kultur. Det er ikke bare utførelsen av de tekniske og taktiske aspektene i en konkurranse som vil være avgjørende for hvor god man er som helhetlig taekwondo-utøver. Hvordan man respekterer idrettens tradisjon, historie og etiske verdier er vel så viktige faktorer innen taekwondo.

Selv med sine dype røtter i kamptradisjoner og store repertoar av tekniske og mentale øvelser, er det slik at spydspissen innen konkurranse-taekwondo er olympisk sparring (kyorugi). Innen olympisk sparring er det først og fremst poeng, seier og mesterskapsmedaljer som gjelder, noe som gjør at man møter en kynisk verden hvor det må gjøres knallharde prioriteringer for å kunne lykkes internasjonalt. Den offisielle verdensrankingen fra WT tydeliggjør i større grad enn tidligere hvordan hver enkelt utøver og nasjon ligger an. Verdensrankingen har bidratt til å skape større profiler, bedre økonomi og økt profesjonalisering, spesielt gjennom Grand Prix og Grand Slam-finalene.

Derfor ble det i 2013 ansatt en landslagstrener på heltid som ble med på å etablere Norges første sentraliserte fulltidslag innen kampsport. Dette etter modell fra en rekke andre taekwondo-nasjoner det var naturlig å sammenligne oss med, men også etter modell fra norske landslag innen andre idretter. Gjennom å ha en fulltidstrener får utøverne tett, daglig oppfølging og miljøet får en ressursperson som kan følge utviklingen til våre fremste konkurranse-utøvere. Samtidig har treneren også mulighet å følge den internasjonale utviklingen av taekwondo med analytiske verktøy som vil gjøre våre landslagsutøvere bedre forberedt i det som møter dem på internasjonalt toppnivå.

Klubbene – den viktigste ressursen

Vi vil aldri kunne få en olympisk taekwondo-utøver som ikke har lært å knyte sitt første hvite belte rundt livet, lært riktig utførelse av et rundspark eller fått hjelp til å ta på sin første kampvest. Denne uvurderlige og viktige jobben gjøres hos norsk taekwondos viktigste ressurs; klubbene og deres ledere, tillitsvalgte, medlemmer og foresatte. Klubbene bidrar til å gi mestringsfølelse og bygger samhold tuktet på respekt i trygge omgivelser. Klubbene sørger også for at utøverne har fått den tekniske og mentale forståelsen av taekwondo som kreves for å få 1. dan/poom i henhold til Kukkiwons krav.

Det er i disse trygge klubbomgivelsene våre neste landslagsutøvere starter sin reise. Og vi vet at større bredde også skaper bedre topper. Samtidig ser vi at profiler og gode topper skaper større bredde gjennom økt rekruttering de årene vi har hatt norske taekwondo-utøvere med i OL. Topputøverne er med andre ord tjent med å ha en stor bredde bak seg, og bredden er tjent med å ha topputøvere som sørger for mer eksponering av idretten.

Mikael Oguz, instruktør i Grorud Taekwondoklubb og tidligere toppidrettskonsulent for taekwondo-landslaget manet til tettere samarbeid mellom klubbene under intervjuet om sunne vektidealer tidligere i vår:

– For å fremme dette viktige arbeidet er det viktig at klubbene står sammen om å ha sunne idealer. For å få større gjennomslagskraft og ikke minst bedre sportslig utvikling er det viktigste for klubbene å samarbeide med hverandre om trening. Gjennom samarbeid får man sparre med flere forskjellige kroppstyper og utøvere, samt kan samarbeide om holdningsskapende arbeid og sunn idrett.

Broen mellom klubb og landslag

God kommunikasjon mellom forbund, landslagsledelse og klubber er svært viktig for at vi kan fortsette å utvikle olympiske taekwondo-utøvere, som igjen fører til økt rekruttering for bredden. Og kommunikasjonsarbeidet er noe kampsportforbundet har lagt stor vekt på den siste tiden.

Vi ønsker å legge til rette for at klubber og utøvere med internasjonale konkurranseambisjoner skal få best mulig veiledning for å lykkes. Gjennom prosjekt NextGen for unge talenter og ikke minst jevnlige utviklingssamlinger for utøvere og klubber med ambisjoner er målet å ivareta klubbene, bidra med kompetanseheving som gjør at klubbene kan utvikle utøvere til landslagsnivå.

Trappen for taekwondo-landslaget fra utviklingssamlinger til rekruttlag og fulltidslandslag finner du her.

Gjennom forbundets prosjekter for økt tverrfaglig utveksling mellom konkurranseidrettene våre, landslags-trappen og åpne informasjonsmøter med miljøet ønsker vi å vise en tydelig vei fra å være internasjonal klubbutøver til å bli norsk landslagsutøver i taekwondo.

Maner til økt trenerkompetanse

Sportssjef i Norges Kampsportforbund, Dag Jacobsen, mener at en av de viktigste målene vi som forbund og blant klubbene bør ha er å få flere trenere til å ta godkjent høyere trenerutdanning.

– Det er spesielt høyere opp på trenerstigen, fra Trener 2 og videre oppover, man vil få den teoretiske og praktiske kompetansen man trenger for å kunne bidra til å utvikle morgendagens utøvere i sine respektive klubber, sier Jacobsen.

Du finner kommende trenerkurs i vår kurskalender.

Åpen for innspill

I likhet med at den internasjonale idretten utvikler seg og tar stadige nye vendinger, er det viktig at vi som forbund også utvikler oss og har en dynamisk struktur rundt landslagene. Dagens opplegg er derfor ikke permanent og vår sportsavdeling gjør stadige evalueringer og justeringer av landslagsstrukturen i samråd med Olympiatoppen og forbundsstyret, spesielt etter hver olympiske syklus.

Det arrangeres derfor åpne informasjonsmøter mellom landslagsledelsen og taekwondo-miljøet. Neste anledning for å møte landslagsledelsen er til høsten, invitasjon legges ut fortløpende her på kampsport.no.

Har du innspill eller ønsker mer informasjon om landslagene, kan du kontakte forbundsadministrasjonen.