Organisasjonsnormer

Norges Kampsportforbund ble tilsluttet Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) som utvalg i 1976 (den gang Norges Karate Forbund), og opptatt som særforbund i NIF 1984 under navnet Norges Karate og Taekwondo Forbund. I forbindelse med opptak av jujutsu (ju jitsu) som ny idrett endret forbundet navn til Norges Budo Forbund i 1992. På forbundstinget 2000 ble navnet igjen endret til Norges Kampsportforbund og flere kampsporter har blitt tatt opp.

Norges Kampsportforbund (NKF) er i skrivende stund det 10. største medlemsforbundet i NIF og kan vise til rundt 38 000 enkeltmedlemskap (2020). NKF er organisert med seksjoner (avdelinger) for de ulike kampsportene. Ca. 460 klubber/grupper har medlemskap i NKF.

Forbundsstyret har det øverste ansvaret for kampsportene, og seksjonsstyrene har ansvaret for seksjonenes idrettslige aktivitet.

Om organisasjonsnormene

Organisasjonsnormene for Norges Kampsportforbund er vedtatt av forbundsstyret og beskriver gjeldende regler, mandater og praksis i hele organisasjonen, inkl. etiske retningslinjer. Norges Kampsportforbund er en regelstyrt organisasjon hvor lover og organisasjonsnormer utgjør rammer for styring for å forebygge konflikter, sikre et positivt omdømme og etablere godt styresett.

Normene regulerer ansvar og roller og utgjør spillereglene vi skal forholde oss til internt i organisasjonen. På den måten kan normene utgjøre et virkemiddel for positiv kulturbygging ved å framelske riktig adferd og reagere på det som er ugreit. I tillegg kan den enkelte få mer trygghet i sin rolle og det vil være lettere å vite hva man går til når man aksepterer å bli foreslått til et verv av f.eks. valgkomiteen.

Det er en forutsetning for alle tillitsvalgte og oppnevnte i NKF at organisasjonsnormene etterleves sammen med forbundets verdier; Trygghet – Samhold – Respekt.

Om samarbeid og lojalitet

NKF er avhengig av omverdenens tillit. Samarbeidende organisasjonsledd, offentlige myndigheter, sponsorer, publikum, – alle må ha tillit til NKFs profesjonalitet og integritet. Dette forutsetter at NKF som institusjon opptrer med aktsomhet, redelighet og objektivitet, og at organisasjonens tillitsvalgte/ansatte lojalt retter seg etter de retningslinjer som forbundsstyret fastsetter.

Viktige faktorer i dette samspillet vil være:

• Et avklart forhold rundt ansvar og myndighet mellom ansatte og tillitsvalgte
• Innsikt i og aksept for hverandres arbeid og roller
• Kunnskap om formelle forhold
• Trygghet og lojalitet
• Involvering, felles måloppfatning

• 4. november 2021
  Justert antall medlemsklubber fra 450 til 460, og enkeltmedlemmer fra 41 000 til 38 000.

«Code of Conduct» – for tillitsvalgte og ansatte i Norges Kampsportforbund sentralt – Vedtatt av forbundsstyret 12. april 2021

Virkeområde

«Code of Conduct» er utarbeidet for tillitsvalgte og ansatte i Norges Kampsportforbund (NKF) sentralt og gjelder i tillegg til NKFs Etiske retningslinjer.

Etikk handler om fellesskapsverdier og de normer og regler som må etterleves for at fellesskapet skal fungere på en god måte. Etikk kan enkelt defineres som menneskelige hensyn og omtanke i samhandling med andre – hva som oppfattes som rett og galt.

I NKF ønsker vi en bevisstgjøring om at det kan oppstå krevende situasjoner og interessekonflikter mellom forbundsstyret, seksjoner og administrasjon, og «Code of Conduct» skal være en støtte for de tillitsvalgte og ansatte til å løse slike saker på en god måte med høy etisk standard, og som ivaretar NKFs gode navn og rykte.

Grunnleggende forventninger

Tillitsvalgte og ansatte i NKF har et særlig ansvar for å verne om og sikre at NKFs organisasjons- og aktivitetsverdier trygghet, samhold og respekt har en sentral plass i all aktivitet i NKF og skal fremstå som gode rollemodeller.

Dette innebærer at du som tillitsvalgt og ansatt må være bevisst på hvordan din personlige atferd påvirker ditt eget og andres tillitsverv og administrasjonens arbeidsforhold. Å gjøre det rette bygger på din og dine kollegers grunnleggende ærlighet og integritet.

Det er forventet at tillitsvalgte og ansatte i NKF skal:

• Bidra til en åpen og inkluderende idrett
• Bidra til at NKFs felles mål blir nådd
• Være tydelig utad på NKFs verdigrunnlag – hva er viktig og hva er riktig
• Holde en høy etisk standard i egen oppførsel både innad og utad
• Løse tvister og konflikter rettferdig og omgående i overensstemmelse med NKFs regler og prosedyrer
• Aldri fremme egne interesser på bekostning av organisasjonens

Kollegial adferd og kommunikasjon

Det forutsettes gjensidig lojalitet og respekt mellom tillitsvalgte og ansatte i NKF.

Beslutninger som fattes i formelle organer er kollegiale beslutninger. Når en beslutning er tatt skal du som tillitsvalgt og ansatt være lojal mot kollegiets beslutning, og støtte arbeidet med implementeringen av den.

Lojaliteten skal ikke være til hinder for åpen kommunikasjon og det skal være stor takhøyde for å ytre sine meninger, også når det innebærer kritikk. Ytringene skal være saklige, konstruktive og sanne, og være innenfor de manerer man forventer i en idrettslig sammenheng og de verdier NKFs virksomhet bygger på. Ytringer og kritikk skal ikke fremsettes på en slik måte at de kan være egnet til å ha negativ påvirkning av NKFs virksomhet og de tillitsvalgtes/ansattes arbeid for NKF.

Forholdet til ansatte

NKFs virksomhet skal være i tråd med arbeidsmiljøloven og forbundsstyret er som arbeidsgiver forpliktet til å sikre et forsvarlig og godt arbeidsmiljø i NKF i tråd med arbeidsmiljølovens krav. Dette omfatter blant annet å legge til rette for at arbeidstakers integritet og verdighet ivaretas og at arbeidstaker ikke utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden.

Tillitsvalgte og ansatte skal lojalt forholde seg til rapporteringslinjene i organisasjonen. Dersom noen finner at forhold ved saksbehandling, eller utøvelse av jobbrelatert virksomhet, ikke holder nødvendig standard eller følger vedtatte beslutninger, skal dette rapporteres i henhold til rapporteringslinjene.

Det skal vises aktsomhet ved blant annet å vise respekt for de ansatte og deres roller, ved tilstedeværelse i kontorlokalene til NKF, samt ved tilstedeværelse på arrangementer o.l. hvor de ansatte har sitt daglige virke.

Konfidensialitet og vern av forbundets verdier

Tillitsvalgte og ansatte plikter å behandle sensitiv informasjon med aktsomhet og lojalitet, og i tråd med gjeldende regelverk slik som personopplysningsloven etc.

Konfidensiell informasjon skal ikke bringes til utenforstående. Med utenforstående forstås som enhver person som ikke har legitimt behov for informasjonen/opplysningene for å utføre sitt virke.

Tillitsvalgte og ansatte plikter å ta vare på NKFs verdier, både materielle og immaterielle, slik som økonomiske midler, eiendommer, avtaler, systemer, medlemsdatabaser, personlige opplysninger etc.

Forventninger til tillitsvalgte/oppnevnte

Som tillitsvalgt/oppnevnt er det en del forventninger til oppførsel og adferd og det er spesielt viktig med integritet framfor særinteresser. Når man er valgt/oppnevnt har man fått tillit til å jobbe for helheten og representerer kun seg selv, ikke sin klubb eller gruppering(er).

• Forbundets verdiplattform må etterleves i holdning og handling
• Det er viktig at alle opptrer ærlig, redelig og etterrettelig samt med verdighet og åpenhet.
• Det er viktig at man tenker fellesskap og ikke kun én sak for én komite/klubb/gruppe.
• Det er viktig med lojalitet til beslutninger og at man stiller seg bak flertallet.
• Om det utøves særskilt eller utilbørlig press fra noen internt i styret/komite/utvalg eller fra personer utenfor disse skal dette varsles.
• Om det dukker opp situasjoner der man utfordres på integritet eller der man kommer i en interessekonflikt skal dette varsles.
• Ved uttalelser fra organisasjonen er det styreleder som uttaler seg om ikke annet er avtalt. Om det kommer henvendelser fra media og/eller andre utenforstående, skal henvendelsen rettes til styreleder.
• Om det oppstår situasjoner der en tillitsvalgt/oppnevnt observerer korrupsjon, juks, kampfiksing, brudd på regler eller kritikkverdig oppførsel skal dette varsles.
• Vær engasjert, bry deg og ta vare på hverandre. Vi skal stå sammen. (Passivitet avler passivitet).

1. Generelt

Norges Kampsportforbund (NKF) skal preges av organisasjons- og aktivitetsverdiene trygghet, samhold og respekt. Forbundets visjon er «Kampsport skaper mestring».

1.1 Om retningslinjene

Som medlem, tillitsvalgt eller ansatt innenfor NKFs organisasjon vil alt en befatter seg med være av stor betydning for sporten og alle ledd innenfor organisasjonen. For å lykkes med visjon og grunnverdier må alle i organisasjonen opptre i tråd med disse retningslinjene. Gjennom slike holdninger skal alle med tilslutning til vår organisasjon være med å skape den tillit kampsportene er avhengig av internt og eksternt.

Forbundsstyret har særlig ansvar for at det skjer et aktivt arbeid ut mot miljøene for at disse grunnverdiene får en sentral plass i all vår aktivitet uansett hvor den måtte finne sted.

Formålet med disse retningslinjene er å klargjøre NKFs forventninger når det gjelder personlig adferd, slik at utøvere, tillitsvalgte og ansatte utfører sitt arbeid på en etisk forsvarlig måte. Som medarbeider i NKF skal du føle deg trygg på at organisasjonen eller din arbeidsgiver støtter og forsvarer deg når du utøver ditt virke i tråd med retningslinjene.

1.2. Omfang og ansvar

Disse retningslinjene gjelder for alle organisasjonsledd tilsluttet NKF og dens medlemmer. Retningslinjene gjelder også for alle medarbeidere på alle nivåer inkludert midlertidig ansatte og oppdragstakere.

Det påligger alle som er omfattet av de etiske retningslinjene å gjøre seg kjent med dem og medvirke til at de blir fulgt.

Ledere i klubb, sentralt tillitsvalgte og ansatte i NKF har et særlig ansvar for oppfølging av retningslinjene og skal fremstå som gode rollemodeller. NKFs tillitsvalgte og ansatte må også ha et bevisst forhold til hvordan deres private adferd kan påvirke tilliten til NKF.

Retningslinjene er et uttrykk for NKFs grunnleggende syn på ansvarlig og etisk adferd. De er ikke uttømmende, og dekker ikke alle etiske problemstillinger som du kan møte. Det kreves god dømmekraft for å avgjøre om en bestemt handling eller beslutning er etisk forsvarlig. Er du i tvil, må du søke veiledning hos din overordnede eller ta kontakt med forbundskontoret.

1.3. Grunnleggende forventninger

• Du er kjent med idrettens verdier og legger dem til grunn for ditt engasjement i og for idretten
• Du opptrer profesjonelt og med aktsomhet, redelighet og saklighet.
• Du avstår fra handlinger som kan svekke tilliten til NKF og NKFs medlemmer.
• Du behandler alle du kommer i kontakt med gjennom ditt virke med høflighet og respekt.
• Som medlem i organisasjonen søker du å påvirke NKFs medlemmer og samarbeidspartnere til å holde en høy etisk standard i og utenfor idretten.
• Det er forventet at alle som har en eller annen rolle innenfor vår organisasjon opptrer i tråd med prinsippene for «fair play».

2. Personlig adferd

Du skal bidra til at organisasjonen har et godt miljø idrettslig og mellommenneskelig preget av Trygghet, samhold og respekt. Våre idretter skal videre fremdyrke mangfold, åpenhet og toleranse.

2.1. Diskriminering

NKF aksepterer ingen form for trakassering eller diskriminering på grunn av rase, funksjonshemming, ekteskapelig status, kjønn, seksualitet, alder, politisk eller religiøs overbevisning eller annen utilbørlig adferd overfor kolleger eller andre du forholder deg til som medlem i organisasjonen.

2.2. Rusmidler

Du er forsiktig i din omgang med alkohol og viser deg ikke beruset i sammenheng med offisielle oppdrag for organisasjonen. Du skal ta hensyn til kolleger som av ulike grunner ikke drikker alkohol.

2.3. Konfidensialitet

Du behandler sensitiv informasjon med aktsomhet og lojalitet, også når du ikke er pålagt taushetsplikt.

Du behandler informasjon som konfidensiell når du burde forstå at videreformidling til utenforstående kan skade organisasjonen.

2.4. Reiser, arrangementer m.m.

Medlemmer, tillitsvalgte og ansatte i organisasjonen forutsettes å opptre i henhold til disse retningslinjer når de er på oppdrag for NKF eller tilsluttet organisasjonsledd i forbindelse med kurs og andre arrangementer. I internasjonale sammenhenger skal vi være bevisst hvordan vi oppfattes, slik at vi alltid opptrer på en måte som ivaretar tilliten til NKF.

2.5. Miljø

Du er bevisst de konsekvenser din adferd og dine beslutninger kan få for miljøet. Miljøvurderinger og miljøkostnader inkluderes i alle beslutninger.

2.6. Sosiale medier

Sentralt tillitsvalgte og NKF-ansatte nektes ikke å delta i nye kommunikasjonskanaler som sosiale medier, men det forventes at man der respekterer de organisasjonsrettslige regler som gjelder når man er styremedlem med hensyn til lojalitetsplikt og taushetsplikt. Det samme gjelder for ansatte i NKF.

3. Integritet og mulige interessekonflikter

NKF er imot alle former for korrupsjon, og vil arbeide aktivt for å sikre at dette ikke forekommer. Du skal ikke behandle en sak eller søke å påvirke en avgjørelse dersom særlige forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til din uavhengighet.

Du skal ikke i dine kontakter med organisasjonen eller andre motta eller søke å oppnå fordeler for deg selv eller nærstående personer som er upassende eller som på annen måte kan tenkes å skade NKFs interesse eller omdømme.

Du skal ikke kreve eller motta personlige gjenytelser for dine tjenester.

Du sier nei takk til gaver eller andre goder som kan oppfattes som utilbørlige fordeler med bakgrunn i tillitsverv- eller ansettelsesforholdet.

Du skal ikke tilby gaver eller bevertning som kan oppfattes som utilbørlige fordeler for mottaker, eller som på andre måter kan så tvil om mottakers integritet eller NKFs omdømme.

4. Forholdet til mediene og allmennheten

NKF skal være en åpen, tilgjengelig og etterrettelig organisasjon. Det sikres best ved en konsistent og koordinert opptreden overfor omverdenen. Styreleder og Generalsekretæren har ansvar for all utadrettet kontakt NKF har med mediene og det politiske miljøet.

5. Varsling

NKF ønsker å ha en åpen kultur der det er aksept for å ta opp bekymringer og å reise kritikk. Opplever eller observerer du kritikkverdige forhold, bør du si fra om dette. Med kritikkverdige forhold menes brudd på lovregler, interne regler eller etiske normer, f. eks. trakassering, maktmisbruk, korrupsjon, underslag o. a.

NKF skal slike varsler gå til nærmeste overordnete, som så sørger for at slike varsler følges opp. Opplever eller observerer du kritikkverdige forhold, bør du si fra om dette. Med kritikkverdige forhold menes brudd på regelverk eller brudd på tydelig kommuniserte interne retningslinjer. Slik varsling er bra for NKF, fordi kritikkverdige forhold kan rettes opp.

6. Overtredelse

Overtredelse av NKFs etiske retningslinjer vil kunne medføre disiplinære reaksjoner.

For medlemmer i organisasjonsledd og tillitsvalgte vil det kunne skje etter anmeldelse til forbundets sanksjonsutvalg eller Idrettens domsutvalg og med de reaksjoner som er nedfelt i NKFs sanksjonsreglement eller NIFs lov § 11-7

For ansatte i NKF kan reaksjonen komme enten i form av advarsel, oppsigelse eller avskjed.

NKFs retningslinjer for Trygg Kampsport finnes her; https://kampsport.no/wp-content/uploads/2020/09/NKF-Retningslinjer-for-trygg-Kampsport.pdf

• 4. november 2021
  Endret "NKF ønsker å ha en åpen bedriftskultur der det er aksept for å ta opp bekymringer og å reise kritikk." til "NKF ønsker å ha en åpen kultur der det er aksept for å ta opp bekymringer og å reise kritikk." Lagt til eksempler på kritikkverdige forhold.
• 20. mars 2023
  NIF har tatt bort sin etiske veileder fra sine nettsider. Fjernet lenken.

Varsling

En varsling innebærer å gå videre med kritikkverdige forhold til noen som kan gjøre noe med det. Kritikkverdige forhold er brudd på lovregler, brudd på interne regler eller brudd på etiske normer, f.eks. trakassering, maktmisbruk, korrupsjon, underslag o.a.

Det er viktig å være bevisst at varsling er bra både for Norges Kampsportforbundet og for samfunnet, fordi kritikkverdige forhold kan rettes opp. Folk som er villige til å varsle er en viktig ressurs for NKF.

Varslingsplakat, retningslinjer for trygg kampsport, rutiner for varsling og varslingsskjema finnes på https://kampsport.no/organisasjon/varsling-og-personvern/varsling/

Varslinger til NKF via varslingsskjemaet blir videreformidlet til rette vedkommende inkl. råd og hjelp.

Den enkelte oppfordres til å varsle om kritikkverdige forhold, fordi det kan bidra til å utvikle Norges Kampsportforbund positivt, men har normalt ikke plikt til å varsle.

Ansatte har plikt til å varsle om kriminelle forhold og om forhold der liv og helse er i fare.

Ledelsen må ta stilling til hvordan det skal ryddes opp i saker som er varslet.

• Det skal ryddes opp i det som er kritikkverdig. Varsleren skal ha tilbakemelding innen en uke.
• Viser det seg at kritikken er grunnløs eller baserer seg på en misforståelse, skal varsleren få en ordentlig forklaring.
• Ledelsen har også et ansvar for å ta vare på personer som har blitt utsatt for grunnløs kritikk.

Det er nærmeste leder som håndterer varslinger såfremt vedkommende ikke selv er omfattet av varselet. Da må varselet gå til overordnet. Gjelder varselet tillitsvalgte er det styreleder som er rette adressat. Gjelder varselet styrelederen selv må varselet gå til nestleder/styret for øvrig.

Varslinger til NKF via varslingsskjemaet blir videreformidlet til rette vedkommende inkl. råd og hjelp.

• 4. november 2021
  Endret ordlyd, og lagt til ingress: En varsling innebærer å gå videre med kritikkverdige forhold til noen som kan gjøre noe med det. Kritikkverdige forhold er brudd på lovregler, brudd på interne regler eller brudd på etiske normer, f.eks. trakassering, maktmisbruk, korrupsjon, underslag o.a. Samt lagt til følgende avsnitt: Den enkelte oppfordres til å varsle om kritikkverdige forhold, fordi det kan bidra til å utvikle Norges Kampsportforbund positivt, men har normalt ikke plikt til å varsle. Ansatte har plikt til å varsle om kriminelle forhold og om forhold der liv og helse er i fare. Ledelsen må ta stilling til hvordan det skal ryddes opp i saker som er varslet. • Det skal ryddes opp i det som er kritikkverdig. Varsleren skal ha tilbakemelding innen en uke. • Viser det seg at kritikken er grunnløs eller baserer seg på en misforståelse, skal varsleren få en ordentlig forklaring. • Ledelsen har også et ansvar for å ta vare på personer som har blitt utsatt for grunnløs kritikk.

Saksbehandling ved klagesaker

• Sak kan innklages til organet som har fattet beslutningen og anmode om å omgjøre denne (bør begrunnes hvorfor av innsender)
• Sak kan innklages til nærmeste overordnete organ med anmodning om ny behandling/ omgjørelse av vedtak (bør begrunnes hvorfor av innsender)
• Det organet som mottar klagen må vurdere sin habilitet og om de er rette instans eller bør videresende nedover eller oppover i systemet (saker skal avgjøres så nært avsender som mulig). Er et flertall habile kan organet behandle klagen. Dersom et flertall er inhabile skal saken gå videre til overordnet organ som selv må gjøre samme habilitetsvurdering.
• Organet som behandler saken kan i noen tilfeller komme frem til (grov) forsømmelse av underordnet organ og dermed vurdere omgjøring av vedtak eller sanksjoner (sjelden);

Sak kan påtales særforbundets sanksjonsutvalg (f.eks. dersom man mener det har forekommet brudd på konkurranseregler, fellesbestemmelser, m.m.), jf. skjema; https://kampsport.no/organisasjon/lover-regler/interne-lover/organisasjon-lover-regler-interne-lover-anmeldelse-til-domsorgan/anmeldelse-til-nif-2/

Sak kan påtales idrettens domsutvalg av org.ledd (f.eks. dersom man mener det har forekommet alvorlig brudd på idrettens lover)

Det kan i noen tilfeller være naturlig å be klubben selv om å reise påtale til et av de ovennevnte domsorganer.

På samme måte som det er årsmøtet og dermed medlemmene som bestemmer i klubben er det medlemsklubbene som bestemmer i forbundet. Annet hvert år avholdes forbundstinget som er det møtet der representanter fra klubbene møtes og vedtar hva forbundet skal jobbe med i tiden som kommer samt velger de som skal gjøre jobben. Norges Kampsporforbunds organisasjon kan altså oppsummeres som i tegningen herunder.

Norges Kampsportforbund er p.t. sentralt organisert med fem seksjoner som hver styres av eget seksjonsstyre. Seksjonsstyrene har ansvaret for den eller de idretter som er tilknyttet seksjonen. Seksjonsstyrene og forbundsstyret kan altså oppsummeres som i organisasjonskartet herunder.

Hva regulerer ellers aktiviteten?

Utover vedtak og valg gjort på tinget er Norges Kampsportforbund medlem av Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF). Det ligger en rekke føringer for hva forbundet kan og ikke kan. Blant annet må våre lover godkjennes av NIF.

Les mer om NIFs lover og bestemmelser på deres nettsider. Her finner du blant annet også den lovnorm som er grunnlaget for loven til Norges Kampsportforbund.

NKF ledes og forpliktes av forbundsstyret som er NKFs høyeste myndighet mellom forbundstingene. Forbundsstyrets hovedoppgave er å iverksette det forbundstinget har vedtatt. Samtidig må forbundsstyret håndtere saker som dukker opp i løpet av perioden de er valgt. Kort sagt har forbundsstyret følgende primære oppgaver:

• Iverksette forbundstingets og overordnede idrettsmyndigheters vedtak og bestemmelser.
• Utøve representasjonsoppgaver nasjonalt/internasjonalt
• Ansette og avsette generalsekretær
• Vedta personalpolitikk på et overordnet nivå
• Vedta budsjetter og revidere disse
• Sikre at lover og bestemmelser blir fulgt opp
• Sikre forsvarlig økonomistyring/egenkapital
• Vurdere større investeringer og avtaler
• Formulere forbundets politikk på relevante området
• Godkjenne seksjonsstyremedlemmer og oppnevne eventuelle komitéer/utvalg og råd
• Vedta mandater

Forbundsstyret har en forvaltningsplikt (f.eks. sikre bemanning, sikre gode beslutningsgrunnlag), en tilsynsplikt (f.eks. sikre at lover og regler følges), en handlingsplikt (f.eks. framlegge forslag/saker til tinget) og en informasjonsplikt (f.eks. sikre åpenhet innenfor gjeldende rammer).

Forbundsstyret vedtar sin egen forretningsorden. Forretningsordenen regulerer hvordan forbundsstyret skal behandle saker, hvilke frister som er gjeldende og hvordan beslutninger fattes. Forretningsordenen for forbundsstyret er som hovedregel generell for hele sentralorganisasjonen og gjelder dermed alle sentrale organer. Den finnes som vedlegg til organisasjonsnormene.

Forbundsstyret avgjør selv hvilke saker det vil ta opp, hvilke protokolleringer som gjøres fra forhandlingene, hvilke saker som delegeres og til hvem sakene delegeres. Forbundsstyret konsentrerer seg om overordnete beslutninger, strategier og prinsipielle forhold.

Forbundsstyret er til enhver tid kollektivt ansvarlig for beslutninger tatt i forbundsstyret, med unntak av saker der enkelt(e) styremedlem(mer) tar ut dissens.

Styret har taushetsplikt utad i forhold til saker av sensitiv karakter (disiplinærsaker og alle saker som er under behandling).

Styreleders rolle

Forbundsstyret ledes av styreleder og en av styrelederens viktigste oppgaver er å representere styrets beslutninger overfor eksterne samarbeidspartnere og overordnete organisasjonsledd. Derfor er det også vanlig at styreleder uttaler seg i ulike saker som har vært behandlet i forbundsstyret. Nestleder fungerer som styreleders stedfortreder dersom det er behov for det.

Styreleder må ta et særlig ansvar for oppfølging og praktisering av forbundets organisasjonsnormer (spilleregler for organisasjonen) og være garantist for integritet framfor særinteresser. I tillegg er det styreleder som utøver personalledelsen ift. generalsekretæren.

• 4. november 2021
  Endret setning i punkt "Godkjenne seksjonsstyremedlemmer og eventuelle komitéer/utvalg..." til "Godkjenne seksjonsstyre og oppnevne eventuelle komitéer/utvalg..." Fjernet "for alle oppnevnte" etter punkt "Vedta mandater" Endret setning om Forretningsordenen for forbundsstyret. Lagt til sentral foran organisasjonen og endret organisasjonsledd til sentrale organer.

Norges Kampsportforbund er organisert med lovpålagte seksjoner. Seksjonene er en del av forbundets sentralorganisasjon og er dermed ikke selvstendige organisasjonsledd. Det betyr i praksis at de til enhver tid er underlagt forbundsstyrets beslutninger.

Det er imidlertid praksis at seksjonsstyrene har relativt vide fullmakter innenfor beslutninger som omhandler egen idrett og aktiviteter knyttet til denne.

Hvert seksjonsstyre får sekretærhjelp av administrasjonen som bistår i forberedelse av saker til seksjonsstyremøtene, på samme måte som generalsekretæren bistår forbundsstyret. Dette fremgår også av forretningsordenen.

Seksjonenes oppgaver fremgår av egen mandat/instruks fastsatt av forbundsstyret (vedlegg 2 i disse organisasjonsnormene) og er på mange måter forbundets utøvende enhet for de enkelte idrettene.

Seksjonslederen rolle

Seksjonslederens viktigste oppgaver er å lede seksjonsstyremøtene og fungere som bindeledd mellom seksjonsstyret og forbundsstyret. Nestleder fungerer som seksjonsleders stedfortreder ved behov.

Seksjonsleder må ta et særlig ansvar for oppfølging og praktisering av forbundets organisasjons-normer (spilleregler for organisasjonen).

Forholdet mellom tillitsvalgte og administrasjonen

Styrenes medlemmer kan enkeltvis kun pålegge administrasjonen arbeid i samråd med generalsekretær. Spørsmål av faglig art og innhenting av informasjon (som ikke innebærer pålegg av arbeid) kan rettes direkte til fagansvarlig.

Henvendelser fra enkeltpersoner, klubber eller andre organisasjonsledd til enkeltmedlemmer av styret, skal som hovedregel videreformidles gjennom generalsekretær/bemyndighet eller direkte til fagansvarlig når det gjelder faglige spørsmål.

Styremedlemmer må kunne forventes å utarbeide eget materiell til foredrag, innledninger og saksforberedelser. Ønskes bistand av et visst omfang, må henvendelse skje gjennom general-sekretær/bemyndighet medarbeider tidligst mulig.

Lojalitet utøves slik at det til enhver tid tjener organisasjonen. Det forutsettes gjensidig lojalitet mellom styrene og administrasjonen.

Forbundsstyret og seksjonsstyrene har anledning til å opprette de komiteer/utvalg og råd som vurderes som formålstjenlige så lenge dette ikke er i strid med vedtak foretatt på forbundstinget eller seksjonsmøtene.

Ved oppnevnelse av de ulike organer må NIFs retningslinjer for kjønnsfordeling etterleves. Det er de enkelte styrer som selv oppnevner medlemmer. Medlemsklubbene kan med fordel gis anledning til å foreslå medlemmer til oppnevnelser.

Komiteer/utvalg og råd arbeider vanligvis selvstendig, men alle spørsmål av prinsipiell eller økonomisk art forelegges respektive styre for avgjørelse.

Ved opprettelse av ulike komiteer/utvalg og råd skal det respektive styre formulere et tydelig mandat for denne. Standard mandat for ulike komiteer finnes som vedlegg til organisasjonsnormene.

Seksjonene har typisk følgende komiteer:

Dommerkomité

Dommerkomiteen oppnevnes av seksjonsstyret og fungerer som seksjonens faglige sparringspartner i saker som omhandler dommerfunksjonen. Dommerkomiteen skal påse at alle aktive dommere har politiattest.

Idrettsfaglig komité/utvalg

NKF representerer en rekke mindre idretter, bl.a. organisert under fleridrett seksjonen. Disse idrettene har anledning til å be om å få opprettet egne idrettsfaglige komiteer/utvalg som kan ivareta oppgaver knyttet til arrangementer, faglig ivaretagelse og oppnevning av funksjonærer samt foreslå at NKF søker medlemskap i det internasjonale særforbundet for sin idrett.

NKF legger NIF sine retningslinjer til grunn når det gjelder organisering av særidretter[1]. Det betyr at som veiledende ramme kan det opprettes fagkomité innen seksjonen når antallet medlemskap innen særidretten overstiger 200. Når idretten passerer 750 medlemskap kan det ev. opprettes utvalg direkte underlagt forbundsstyret. Ved 1.500 medlemskap i 20 klubber kan det ev. opprettes egen seksjon.

[1] Med særidrett menes idrett/idrettsgrener som standardiseres og normeres av inter-nasjonalt særforbund som er godkjent av en overordnet paraplyorganisasjon som IOC eller GAISF.

Andre komiteer

Forbundsstyret og seksjonsstyrene kan også ha andre komiteer/utvalg og råd, f.eks. arbeidsutvalg (AU), plankomité, lovutvalg, teknisk komité, m.m.

Administrasjonen er tilsatt av generalsekretæren og instruksjon av administrasjonen går gjennom denne. Seksjonsstyrene har selvsagt anledning til å be om hjelp og støtte fra administrasjonen gjennom den tildelte sekretæren, men den endelige instruksjonen går alltid via generalsekretæren da han eller hun har det formelle og praktiske personalansvar i forbundet.

Generalsekretærs oppgave er å utforme og lede administrasjonen innenfor vedtatte budsjetter og planer samt forbundsstyrets vedtak. Dette innebærer at generalsekretær budsjetterer, rapporterer og fører økonomisk kontroll innenfor de rammer forbundsstyret bestemmer.

Generalsekretær er ansvarlig for gjennomføringen av forbundets personalpolitikk, herunder fastsettelse av lønn, ansettelser, permisjoner og organisering av administrasjonen.

Generalsekretær kan uttale seg i alle saker av idrettsfaglig og idrettspolitisk karakter innenfor forbundsstyrets beslutninger.

Generalsekretær er ansvarlig for å legge fram saker til forbundsstyret.

En god huskeregel er at: «forbundsstyret kjenner kun generalsekretæren» det vil si at i forbundsstyremøter er generalsekretæren representant for hele administrasjonen og all kommunikasjon går via generalsekretæren med mindre noe annet er eksplisitt avtalt. Dette fordi det for enkelte ansatte lett kan oppleves som en «ordre» når et forbundsstyremedlem kommer med en henvendelse eller en anmodning. Det kan da være vanskelig for den ansatte å prioritere mellom oppgaver tildelt fra tillitsvalgte og oppgaver tildelt fra generalsekretæren eller avdelingslederen.

Organisering av administrasjonen

Norges Kampsportforbund er i dag organisert med tre avdelinger, en sports/toppidrettsavdeling, en kommunikasjons/markedsavdeling, samt en bredde/arrangementsavdeling. Avdelingslederne og generalsekretæren utgjør p.t. organisasjonens administrative ledergruppe.

Forbundsstyret fattet vedtak om følgende fullmaktsmatrise i januar 2021;

Med mindre annet er vedtatt av styret i den enkelte sak, forpliktes særforbundet av styreleder og ett styremedlem i fellesskap (Signaturretten).

Generalsekretæren forplikter særforbundet i saker som inngår i den daglige ledelse. Særforbundet representeres av styret ved leder.

Generalsekretæren representerer særforbundet som del av den daglige virksomhet og ledelse.

• 4. november 2021
  Endret ordlyd i avsnitt "Alle bestillinger og forpliktelser for Norges Kampsportforbund skal håndteres via forbundsadministrasjonen. Ev. bestillinger som skjer på annen måte må nødvendigvis administrasjonen bestride og leverandør/fakturautsender må ta forholdet opp med den som har foretatt bestillingen, som selv står personlig ansvarlig. Ingen kan foreta bestillinger uten fullmakt for den bedriften de bestiller for. Slik er det i Norges Kampsportforbund også. Styrene vedtar bl.a. budsjetter og kan selv forhandle fram f.eks. utstyr som ønskes, men selve bestillingen må skje via administrasjonen med utgangspunkt i gyldige vedtak, alt. innhente fullmakt. Henvendelser til bedrifter, samarbeidspartnere, Norges idrettsforbund, internasjonale særforbund m.v., som er på vegne av Norges Kampsportforbund, skal også gå via administrasjonen og med President/generalsekretær som avsender, ev. styreleder for seksjon. Administrasjonen foretar altså utsendelsen samt ev. oppfølging/purringer. Dette er ikke for å være rigid og vanskelig, men fordi vi som organisasjon/formell institusjon må ha etterrettelighet og opptre med aktsomhet og kontroll."

Norges Kampsportforbund har en rekke styringsdokumenter, det er de dokumentene og reglene som bestemmer hvordan organisasjonen skal drive og hvem som gjør hva.

Videre har Norges idrettsforbund en rekke dokumenter som legger føringer for Norges Kampsporforbund.

Generelt har NIF følgende planer og styrende dokumenter:

• Lovene er de overordnede reglene for organisasjonen og underordnede ledd.
• Idrettspolitisk dokument vedtas på idrettstinget hvert 4. år og er idrettsforbundets politiske styringsverktøy. Idrettspolitisk dokument (IPD) brytes opp i ulike utviklingsplaner og i tillegg konkretiseres i handlingsplaner som fastsetter konkrete aksjoner/tiltak i organisasjonen.

NKF har valgt å legge seg på samme modell. Forbundstinget vedtar en langtidsplan som brytes ned i utviklingsplaner og handlingsplaner (årlige virksomhetsplaner), herunder vedtar seksjonsstyrene egne aktivitets-/virksomhetsplaner.

Grafisk kan planhierarkiet til forbundet tegnes slik:

Utover planverket utgjør forbundets visjon, virksomhetsidé og verdier organisasjonens kompass.

Protokoller

Til hjelp for styring og rapportering skal det føres protokoll fra alle formelle møter innenfor de demokratiske organer (ting, styrer, komiteer, utvalg…). Underordnete organers protokoller skal tilgjengeliggjøres for overordnete organer, f.eks. som orienteringssaker.

• 25. august 2021
  Lagt til avsnitt nederst: Til hjelp for styring og rapportering skal det føres protokoll fra alle formelle møter innenfor de demokratiske organer (ting, styrer, komiteer, utvalg...). Underordnete organers protokoller skal tilgjengeliggjøres for overordnete organer, f. eks. som orienteringssaker.
• 4. november 2021
  Endret avsnitt "NKF har valgt å legge seg på samme modell. Forbundstinget vedtar en langtidsplan som brytes ned i utviklingsplaner og handlingsplaner (årlige virksomhetsplaner), herunder vedtar seksjonsstyrene egne aktivitets-/virksomhetsplaner." Lagt til siste avsnitt: "Til hjelp for styring og rapportering skal det føres protokoll fra alle formelle møter innenfor de demokratiske organer (ting, styrer, komiteer, utvalg…). Underordnete organers protokoller skal tilgjengeliggjøres for overordnete organer, f.eks. som orienteringssaker."

Styret skal alltid ha idrettens idealer i tankene ved sitt styrearbeid. Styret styrer men detaljstyrer ikke. Styret fører tilsyn for å sikre den idrettspolitiske retning.

Styret utgjør et kollegium. Det representerer ikke særinteressene, men tilsluttede kampsporter generelt. Når en beslutning er tatt i styret, står hele styret ansvarlige for denne. Med mindre enkelte medlemmer velger å «ta ut dissens» som betyr at et eller flere styremedlemmer får protokollført sin uenighet.

Styret skal ta beslutninger, også upopulære. Beslutningene skal tas etter god og grundig saksbehandling. Det skal så langt som mulig søkes å oppnå konsensus (enighet) i styret.

Styret har alltid anledning til å be administrasjonen utrede en sak ytterligere før det tas en beslutning, dersom styret finner at grunnlaget er for dårlig.

Styret bør prioritere å vise resultater. Oppgavene må konsentreres om det som er viktigst for totaliteten. Styremøtene skal ikke behandle detaljer.

Styret skal bruke sitt skjønn til å avveie de ulike interessene blant organisasjonens medlemmer og de mer faglige vurderinger.

Hele styret bør delta i debattene. Meningen er at alle skal kunne delta i styrets arbeid. Dersom en ikke kan stille på et møte er det alltid anledning til å sende innspill i forkant av møtet.

Styret skal være klart og forutsigbart.

Styremedlemmer har møteplikt. Dersom et styremedlem ikke møter opp, er vedkommende ikke uten videre fri for ansvar, men kan hefte for styrets disposisjoner dersom ikke styret vedtar fritak eller det tas ut skriftlig dissens når referatet godkjennes.

Styret skal ha respekt for at det er generalsekretæren som fordeler arbeidsoppgavene i administrasjonen.

Generalsekretæren kan være uenig med styret helt til vedtak er fattet.

Styret står til sjuende og sist ansvarlig for driften av forbundet og må derfor være formelle.

• 4. november 2021
  Endret fra referat til protokoll. Lagt til følgende avsnitt: "Styret skal ha respekt for at det er generalsekretæren som fordeler arbeidsoppgavene i administrasjonen. Generalsekretæren kan være uenig med styret helt til vedtak er fattet. Styret står til sjuende og sist ansvarlig for driften av forbundet og må derfor være formelle."

Norges Kampsportsforbunds lover

Forbundets planer

Langtidsplanen

Norges idrettsforbunds lover

Forskrift om sikkerhetsbestemmelser til lov om organisert kampaktivitet som tillater knockout

NIFs rapporter, protokoller og høringer

Oppgaver og mandat for kontrollkomiteen finnes i NIFs lov §2:12

• 20. mars 2023
  Endret NIFs utgåtte lenke til idrettspolitiske dokument til samleside rapporter, protokoller og høringer

(generell for hele sentralorganisasjonen og gjelder dermed alle sentrale organer)

1. Styremøter avholdes 4-6 ganger i året. Saker kan også behandles skriftlig (f.eks. pr. e-post og ved fjernmøter (f.eks. skype). Ved begynnelsen av funksjonstiden vedtar styret en møteplan for hele tingperioden.
2. Det skal innkalles til ekstra styremøter når leder eller minst to av styrets medlemmer krever det.
3. Generalsekretær eller den generalsekretæren utpeker (heretter benevnt sekretæren) er ansvarlig for innkalling til styremøter og har rett og plikt til å delta med forslags- og talerett. Ordinære møter skal kalles inn med minst 10 dagers varsel. Forslag til saksliste settes opp i samarbeid mellom Presidentskapet/styreledelsen, evt. et arbeidsutvalg (AU) og sekretæren, og skal legges ved innkallingen og/eller utsendes med saksdokumentene. I tillegg skal den offentliggjøres.
4. Saksdokumenter til styremøtene sendes ut en uke før møtene til styrets medlemmer og varamedlemmer. Saksdokumentene skal inneholde saksorienteringer, forslag til saksbehandling og vedtak skal nummereres i henhold til saksliste for møtet.
5. Styret forelegges saker på en slik måte at en samlet framstilling framgår og at forslag til innstilling/vedtak framgår i saken. Som hovedregel skal forslag til vedtak eller anbefalt konklusjon foreligge i alle saker. Større prinsipielle saker kan framlegges uten innstilling, eventuelt behandles i flere møter. Muntlig saksbehandling aksepteres i hastesaker.
6. Ved begynnelsen av hvert styremøte godkjennes en dagsorden med saksliste og tidsplan. Dersom noen av styrets medlemmer ønsker å foreslå nye saker til behandling, skal slike forslag fremmes på begynnelsen av møtet. Over halvparten av de tilstedeværende styremedlemmer må godkjenne slike tillegg til sakslisten. Styremedlemmene skal tilstrebe å foreslå saker i god tid før møtet, slik at sakene kan bli sendt ut med forslaget til saksliste.
7. Inhabilitet skal behandles på hvert styremøte. Styremedlemmer/sekretær skal ikke delta i ev. behandling av egen habilitet og kan ikke delta i behandling av saker der styret har avgjort at den/de er inhabile.
8. Leder eller nestleder leder styremøtene dersom ikke annet er bestemt i styret og har ansvar for at saker som hører inn under styret blir styrebehandlet. Styremedlemmene og generalsekretæren kan kreve at styret behandler bestemte saker.
9. Styret er beslutningsdyktig når et flertall av medlemmene er tilstede. Styret kan likevel ikke treffe beslutning uten at alle styremedlemmene så vidt mulig er gitt anledning til å delta i behandlingen av saken. Saker avgjøres ved flertallsbeslutninger, som betyr over halvparten av de tilstedeværende. Det skal søkes konsensusløsninger der det er mulig, men styremedlem kan ta ut dissens dersom vedkommende ikke er enig i styrets beslutning.
10. Ved stemmelikhet er møteleders stemme avgjørende.
11. Varamedlemmene kalles inn dersom et styremedlem ikke kan møte. Varemedlemmene er ikke personlige og innkalles ved forfall og har tale-, forslags- og stemmerett.
12. Sekretæren er styrets referent. Han/hun utarbeider protokoll fra møtene.
13. Styret godkjenner selv sine protokoller. Utkast til protokoll gjøres tilgjengelig for styremedlemmene med frist for ev. konkrete endringer/tillegg i teksten som man mener avspeiler styremøtets faktiske innhold/vedtak på en mer korrekt måte. I tillegg til styreprotokollen kan det utarbeides en vedtaksprotokoll som inneholder vedtakene styret fatter. Slik vedtaksprotokoll skal i så fall ferdigstilles i det enkelte møtet.
14. Øvrige protokoller og skriftlige rapporter/protokoller fra andre ledd i organisasjonen tar styret til etterretning.
15. Styret kan beslutte at andre enn styrets medlemmer kan delta i møtene – uten stemmerett. Sekretæren bestemmer hvilke ansatte som møter ved behandling av de enkelte sakene.
16. Styret har taushetsplikt i saker som er under behandling eller som er konfidensielle/unntatt offentlighet. Observatører på styrets møter må undertegne taushetserklæring for å delta. Alle henvendelser knyttet til styrets arbeid skal henvises til styrets leder som er den som skal uttale seg på styrets vegne såfremt styret ikke beslutter noe annet.
17. Styrets protokoller er offentlige med mindre tungtveiende grunner tilsier noe annet.
18. Styret utfører et tillitsverv for særforbundet, og har en lojalitetsplikt overfor forbundet. Informasjon som gis i styremøter eller i styredokumenter kan kun benyttes på en måte som ikke skader styrets arbeid og/eller særforbundets interesser. Styret kan vedta taushetsplikt i saker som krever særlig konfidensialitet.
19. Styrets leder uttaler seg på vegne av styret og er, sammen med generalsekretæren, talsperson utad for særforbundet, med mindre styret har besluttet noe annet i den enkelte sak.

Mandat for Arbeidsutvalg i styrene

1. Arbeidsutvalget (AU) utgår av styret.
2. Forbundsstyrets AU består av Presidentskapet. Seksjonenes AU består av seksjonsleder, nestleder samt et varamedlem fra styrets midte.
3. AU plikter å lede de politiske og organisatoriske prosesser som til enhver tid finner sted i organisasjonen/seksjonen, herunder ta ansvar for at lover og andre vedtatte styringsdokumenter følges samt følge opp handlingsplan/arbeidsprogram.
4. AU kan delegere deler av dette ansvar til sekretariatet der dette er hensiktsmessig.
5. AU er ansvarlig ovenfor styremøtet.

Myndighetsområde

1. AU er høyeste myndighet mellom styremøtene.
2. AU forbereder styremøtene med innstillinger og evt. vedtaksforslag.
3. AU kan behandle høringer og saker som p.g.a. tidsfrister forfaller før neste ordinære styremøte og fatte vedtak i disse. Vedtakene skal fremkomme av styrets saksdokumenter under orienteringssakene, evt. via egen AU protokoll.
4. AU fatter vedtak ved konsensus. Ved uenighet oversendes saken til styremøtet for behandling.
5. AU kan når det finner det nødvendig, delegere myndighet til sekretæren.
6. Sekretæren plikter å møte til AU-møtene som også kan avholdes pr. telefon/e-post.

Dissens – innsette protokolltilførsel

Å ta ut dissens/protokolltilførsel i styrearbeid er et virkemiddel som er riktig å ta i bruk ved enkelte anledninger for å markere standpunkt. Dissensen meldes i tilknytning til styrevedtak som man ikke ønsker å støtte og så skrives protokolltilførselen så snart praktisk mulig. Dette er god styreskikk. Å gi protokolltilførsel til protokolltilførsel har egentlig mindre for seg, selv om man gjerne kan være uenig. Poenget er nettopp å vise at man ikke ønsker å støtte flertallsvedtaket.

1. Medlemmer av AU har møteplikt, med mindre tungtveiende grunner skulle tilsi noe annet. Dette avklares i alle tilfeller med lederen.
2. Ved forfall påligges det enkelte medlem å gjøre sine synspunkter kjent for de andre AU-medlemmene før møtet settes.
   

   Saksdokumenter og saksliste

3. Sekretariatet utarbeider saksdokumenter til AU-møtet i samråd med leder.
4. AU fastsetter saksliste for styremøtene, og avgjør hvilke saker som skal behandles.
5. Saksliste og saksdokumenter fremsendes AU senest tre dager før møtet.

• 4. november 2021
  Lagt til prefix øverst: "(generell for hele sentralorganisasjonen og gjelder dermed alle sentrale organer)" Endret referat til protokoll.

Seksjonsstyrene innstilles av seksjonsmøtet før forbundstinget og rapporterer til dette samtidig som det er underlagt forbundsstyrets beslutninger. Seksjonsstyrene skal arbeide utifra mandat/instruks fastsatt av forbundsstyret i.h.t. lovens §14. Seksjonsstyrene oppnevnes av forbundsstyret og utgjør forbundets fagorganer i saker som gjelder de enkelte idrettene. Hvert seksjonsstyre skal bestå av 5 medlemmer samt 2 varamedlemmer iht. NKFs lov §15 (5). Kjønnsfordeling er pålagt i sammensetningen. I tillegg bør etnisitet/mangfold hensyntas.

Det påligger seksjonsstyrene å sørge for ivaretakelse av alle idrettslige aktiviteter som hører under seksjonens område, herunder treningsforhold, treningssamlinger, ev. graderinger, konkurranser, utdanning av dommere/funksjonærer, m.v.

Seksjonsstyrene skal;

• Gjennomføre seksjonsmøte og andre medlemsmøter
• Utøve representasjonsoppgaver
• Fremme/utbre seksjonens idrett(er) og rekruttere til konkurranser
• Omdømmebygging og markedsorientering
• Oppnevne komiteer og utvalg samt foreslå medlemmer til kongepokaljury, utarbeide mandat for disse og følge opp komiteene/utvalgenes arbeid gjennom rapporteringsrutiner
• Ivareta det idrettsfaglige arbeidet innen seksjonens idrett(er), dette innebærer:
  • • Utarbeidelse av regelverk (med ev. norske tilpasninger) til endelig godkjenning av forbundsstyret (og ev. innenfor rammene av KO forskriften), i. h. t. fellesbestemmelsenes pkt. 1.3
    • Utarbeide aktivitets- og dommerutviklingsplaner, beramme/godkjenne mesterskap/stevner, dommer-/regelkurs, m.m.
    • Utlyse arrangementer, rekruttere og godkjenne arrangørklubber
    • Oppnevning og opplæring av dommere og funksjonærer (bl.a. Teknisk Delegerte) i ulike sammenhenger
    • Lisensiering av dommere og ev. coacher og føre arkiv over disse samt sikre at dommere har politiattest
    • Foreslå medlemmer til kongepokaljury der dette er aktuelt
    • Avgjøre tvilstilfeller ved overganger mellom klubber iht. fellesbestemmelsenes pkt. 3.9
• Utarbeide budsjetter (til godkjenning av overordnet organ) og føre økono
  • Følge opp seksjonens økonomi innenfor det vedtatte budsjettet, inkl. fagkomiteer
  • Utarbeide policy for evt. tilskuddsordninger innen seksjonen

Seksjonsstyrene skal holde forbundsstyret underrettet i viktige/prinsipielle saker, og skal opptre i samråd med forbundsstyret.

Seksjonsstyrene fungerer som særidrettslig høringsinstans for forbundsstyret.

Fullmakter

• Seksjonsstyret avholder møter når de finner det nødvendig og opererer innenfor budsjettrammer fastsatt av tinget og forbundsstyret.
• Seksjonsstyret kan oppnevne nødvendige underkomiteer og underutvalg (utover de som er valgt av seksjonsmøtet) som anses nødvendige for seksjonens arbeid. Både permanente og tidsbegrensede oppnevninger.
• Seksjonsstyrene kan ved alminnelig flertall fremme saker for forbundsstyret.
• Seksjonsstyrene kan forestå godkjenning av konkurransereglement innen sin(e) idrett(er) samt godkjenne ev. dispensasjonssøknader iht. fellesbestemmelsenes pkt. 1.4.
• Seksjonsstyrene har ingen fullmakt til å signere kontrakter, men kan framforhandle kontrakter innen sitt område i samråd med forbundsstyret og/eller generalsekretær. Seksjonene kan således ikke stå som selvstendig kontraktspart.

• 4. november 2021
  Endret punkt setning om "Fremme/utbre seksjonens idrett(er), herunder følge opp stilartsorganisasjoner/mastere" til "Fremme/utbre seksjonens idrett(er) og rekruttere til konkurranser. Endret henvisning til "NKFs lov §22 (5)" fra tidligere (4)

Grenkomiteer oppnevnes av seksjonsstyrene etter ønske og behov. Grenkomiteer er seksjonens fagorganer i saker som gjelder de enkelte idrettsgrenene.

Hver komité skal bestå av 3-5 medlemmer samt 1-2 varamedlemmer, alle med erfaring og fagekspertise innen respektive idrettsgren. Kjønnsfordeling er pålagt i sammensetningen. I tillegg bør etnisitet/mangfold hensyntas.

Grenkomiteer har bl.a. følgende oppgaver:

• Fremme/utbre særidretten og rekruttere deltakere til konkurranser
• Ivareta det idrettsfaglige arbeidet innen idrettsgrenen, dette innebærer:
  • Utarbeidelse av regelverk (med ev. norske tilpasninger) til endelig godkjenning av forbundsstyret (og ev. innenfor rammene av KO forskriften)
  • Utarbeide aktivitets- og dommerutviklingsplaner, beramme/godkjenne mesterskap/stevner, dommer-/regelkurs, m.m.
  • Utlyse arrangementer, rekruttere og godkjenne arrangørklubber
  • Oppnevning og opplæring av dommere og funksjonærer (bl.a. Teknisk Delegerte) i ulike sammenhenger
  • Lisensiering av dommere og ev. coacher og føre arkiv over disse samt sikre at dommere har politiattest
  • Foreslå medlemmer til kongepokaljury der dette er aktuelt
• Utarbeide årsbudsjett (til godkjenning av overordnet organ) og føre økonomisk tilsyn
• Samarbeide tett med administrasjonen ut fra vedtatte rammer/økonomi og planverk
• Holde seksjonsstyret underrettet i viktige/prinsipielle saker og opptre i samråd med dette.

Fullmakter

• Grenkomiteer avholder møter når de finner det nødvendig, fortrinnsvis ifm. stevner/arr. samt via tlf. konferanser eller MS Teams, og opererer innenfor budsjettrammer vedtatt av forbundsstyret.
• Grenkomiteer kan oppnevne ev. råd og underutvalg ved behov. Disse ledes fortrinnsvis av et medlem fra komiteen.
• Grenkomiteer har anledning, ved alminnelig flertall, til å fremme saker for seksjonsstyret (i god tid – senest 2 uker før hvert styremøte).
• Grenkomiteer har ingen fullmakt til å signere kontrakter, men kan framforhandle kontrakter innen sitt område i samråd med seksjonsstyret og/eller generalsekretær. Grenkomiteer kan således ikke stå som selvstendig kontraktspart.

• 4. november 2021
  Fjernet punkt "Grenkomiteer har ingen fullmakt til å signere kontrakter, men kan framforhandle kontrakter innen sitt område i samråd med seksjonsstyret og/eller generalsekretær. Grenkomiteer kan således ikke stå som selvstendig kontraktspart." Lagt til punkt "Grenkomiteer har ingen fullmakt til å signere kontrakter, men kan framforhandle kontrakter innen sitt område i samråd med seksjonsstyret og/eller generalsekretær. Grenkomiteer kan således ikke stå som selvstendig kontraktspart."

Dommerkomiteen oppnevnes av seksjonsstyret/grenkomité og fungerer som seksjonens faglige sparringspartner i saker som omhandler dommerfunksjonen.

Dommerkomiteen skal sammensettes av kvalifiserte fagpersoner innen idretten, fortrinnsvis høyt lisensierte/renommerte dommere. Kjønnsfordeling er pålagt i sammensetningen. I tillegg bør etnisitet/mangfold hensyntas.

Komiteen plikter å holde seg kjent med Norges Kampsportforbunds gjeldende regler og den internasjonale utvikling av regelverk innen den gjeldende idrett.

Dommerkomiteen har i oppgave å tilse at idrettens regelverk er i tråd med gjeldende internasjonale regelverk, og skal utarbeide forslag til norske tilpasninger av internasjonalt regelverk, herunder klasseinndeling og aldersgrense for klasser.

I idrettsgrener hvor det er tillatt å vinne på knockout må Kulturdepartementets forskrifter på området hensyntas ved norske tilpasninger.

Dommerkomiteen skal løpende vurdere behovet for utdanning av dommere og søke å rekruttere nye dommere når det er behov for dette, herunder utarbeide dommerrekrutteringsplan som forelegges overordnet organ for godkjenning.

Dommerkomiteen skal organisere/gjennomføre dommer-/regelkurs, lisensiere dommere, føre arkiv over disse og sikre at dommere har politiattest. Dommerkomiteen skal utarbeide og gjennomføre program for hedring av dommeres innsats over tid – herunder ev. innstille for NKFs hederstegn til forbundsstyret.

Fullmakter

• Dommerkomiteen avholder møter når de finner det nødvendig og opererer innenfor budsjettrammer fastsatt av seksjonsstyret.
• Dommerkomiteen har anledning til å tildele og frata dommere dommerlisens på vegne av seksjonen.
• Dommerkomiteen skal organisere/ta ut dommere til oppdrag på nasjonalt og internasjonalt nivå.
• Dommerkomiteen skal hedre dommere ved banketter o.l.
• Dommerkomiteen har anledning til å fremme saker for seksjonsstyret.

• 4. november 2021
  Endring av setning "Dommerkomiteen skal sammensettes av fagpersoner innen idretten, fortrinnsvis høyt lisensierte/renommerte dommere.", Dommerkomiteen skal løpende vurdere behovet for utdanning av dommere og søke å rekruttere nye dommere når det er behov for dette, herunder utarbeide dommerrekrutteringsplan som forelegges seksjonsstyret overordnet organ for godkjenning.", og "Dommerkomiteen skal organisere/gjennomføre dommer-/regelkurs, lisensiere dommere, føre arkiv over dommernes lisenserdisse og sikre at dommere har politiattest. Dommerkomiteen skal (i NKFs tilrettelagte systemer for dette) samt utarbeide og gjennomføre program for hedring av dommeres innsats over tid – herunder ev. innstille for NKFs hederstegn til forbundsstyret."

Valgkomiteen velges av, og rapporterer til seksjonsmøter eller forbundstinget i.h.t. lovenes §15 (2). og skal bestå av leder, minst 2 medlemmer og 1 varamedlem. Kjønnsfordeling er pålagt i sammensetningen av komiteen og minst ett medlem skal være under 26 år på valgtidspunktet. I tillegg bør etnisitet/mangfold hensyntas.

Komiteen har sitt mandat fra medlemmene, og målet for arbeidet er få nominert de best egnede medlemmene til forbundsstyret samt øvrige tingvalgte komiteer.

Komiteen har bl.a. følgende oppgaver:

• Komiteens medlemmer skal delta på NIFs valgkomitékurs
• Komiteens leder skal kalle inn medlemmene til (digitale) møter/telefonkonferanser
• Komiteen skal påse at det foreslås kandidater i tråd med lovenes §5 (1) om kjønnsfordeling samt §17 om minst ett styremedlem under 26 år på valgtidspunktet. I tillegg vurdere kandidater med ulik etnisitet/mangfold.
• Komiteen skal arbeide for å foreslå en bred særidrettsrepresentasjon i forbundsstyret
• Komiteen skal forespørre styremedlemmene og de tingvalgte komitémedlemmer om ev. ønsket gjenvalg samt informere medlemsklubbene om muligheten for å fremme kandidater i god tid innen utvelgelse av komiteens forslag påbegynnes
• Komiteen bør intervjue kandidatene.
• Komiteen skal begrunne sin innstilling for forbundstinget
• Komiteen skal avlegge sin innstilling slik at denne kan utsendes sammen med endelig sakliste og dokumenter (senest 2 uker før forbundstinget)

Fullmakter

• Valgkomiteen avholder møter når de finner det nødvendig og opererer innenfor budsjettrammer fastsatt av tinget og forbundsstyret.

Tips til valgkomiteer;

https://www.frivillighetnorge.no/verktoy/rekruttere-og-ta-vare-p%C3%A5-folk/rekruttere-flere-frivillige/

• 4. november 2021
  Lagt til punkt "Komiteens medlemmer skal delta på NIFs valgkomitékurs", samt "...(digitale) møter..."

Konkurranseutvalget oppnevnes av seksjonsstyret og fungerer som seksjonens faglige sparringspartner i saker som omhandler rekruttering av konkurranseutøvere til stevner samt talentutvikling og oppbygging av fremtidig landslag innenfor JJIFs konkurransegrener.

Utvalget skal sammensettes av fagpersoner innen idretten. Kjønnsfordeling er pålagt i sammensetningen. I tillegg bør etnisitet/mangfold hensyntas.

Utvalget skal søke å ha tett kontakt med jujutsu klubbene i Norge og invitere seg inn på besøk til disse samt organisere inspirasjonssamlinger og konkurransekurs.

Utvalget skal understøtte den til enhver tid gjeldende konkurransevirksomhet utifra JJIFs konkurranseregler og så langt praktisk mulig være tilstede på seksjonens arrangementer.

Utvalget skal være initiativtaker til årlige samhandlingsmøter med relevante fagkomiteer i seksjonen samt styrerepresentant og sportssjef/stedfortreder. Innkalling til slike møter skal skje i samråd med styreleder og adm.

Fullmakter

Utvalget avholder møter når de finner det nødvendig og opererer innenfor budsjettrammer fastsatt av seksjonsstyret.

Utvalget har anledning til å fremme saker for seksjonsstyret (i god tid – dog ikke senere enn 2 uker før hvert styremøte).

«Ungdomsidrettens visjon er for, av og til ungdommen: Ungdom vil ha et variert og inkluderende idrettstilbud, der de møter venner, har det gøy og blir så gode som de selv vil.

Det er viktig å presisere at når man har fylt 15 år, har man stemmerett og kan være med å påvirke hvordan sin organisasjon skal se ut.

Aktivitet: Ungdom har rett til et trygt, variert og inkluderende idretts- og konkurransetilbud. Ungdom skal selv bestemme på hvilket nivå og i hvilket omfang de ønsker å drive idrett.

Utdanning: i norsk idrett skal tilrettelegges slik at ungdom kan delta. Ungdom har rett til å delta på alle utdanningstilbud ut fra sine kvalifikasjoner.

Idrettslaget: Ungdom skal aktivt rekrutteres til lederverv i idrettslaget. Idrettslaget skal ha en tydelig profil på hvilket tilbud de skal gi sine medlemmer, herunder ungdom.

Teksten over er hentet fra NIFs hjemmeside om ungdomsidrett som er en veileder for ungdomsarbeidet i Norges Kampsportforbund.

Ungdomskomiteen velges på ungdomstinget i.h.t. lovenes §22 og skal bestå av leder, nestleder, minst 1 medlem og 1 varamedlem. Kjønnsfordeling er pålagt i sammensetningen. I tillegg bør etnisitet/mangfold hensyntas.

Komiteen skal bidra til å sette ungdom i fokus og realisere ungdomsløftet i norsk idrett, hvor målet er at ungdom mellom 13 og 19 år skal være med lengst mulig som aktive, men også i rollen som trenere, ledere, dommere og frivillige med ansvar for ulike oppgaver i klubben. Arbeidet skal skje i tråd med Norges idrettsforbunds retningslinjer for ungdomsidrett.

Komiteen har bl.a. følgende oppgaver:

• Utarbeide handlingsplan med mål og tiltak som understøtter overordnete planverk og fremmer ungdoms interesser og aktivitet samt økt samhold mellom kampsportutøvere, dommere/funksjonærer o.a.
• Arbeide for at flere ungdommer blir utdannet som trenere, dommere/funksjonærer, og at ungdom får medbestemmelse i styrer og utvalg/komiteer i klubbene
• Forberede og foreslå saker som understøtter målene i «ungdomsløftet» til behandling i forbundets organer
• Gjennomføre «ungdomstinget» annethvert år som en læringsarena for ungdom
• Samarbeide tett med administrasjonen utifra vedtatte rammer/økonomi og planverk
• Holde forbundsstyret underrettet i viktige/prinsipielle saker og opptre i samråd med forbundsstyret.

Fullmakter

• Ungdomskomiteen avholder møter når de finner det nødvendig, fortrinnsvis ifm. stevner/arr. og via MS Teams, og opererer innenfor budsjettrammer vedtatt av forbundsstyret.
• Ungdomskomiteen kan oppnevne ev. råd og underutvalg/komiteer ved behov. Disse ledes fortrinnsvis av et medlem i ungdomskomiteen.
• Ungdomskomiteen har anledning, ved alminnelig flertall, til å fremme saker for forbunds-styret (i god tid – senest 2 uker før hvert styremøte).
• Ungdomskomiteen har ingen fullmakt til å signere kontrakter, men kan framforhandle kontrakter innen sitt område i samråd med forbundsstyret og/eller generalsekretær. Ungdomskomitéen kan således ikke stå som selvstendig kontraktspart.

• 4. november 2021
  Fjernet punkt "Ungdomskomiteen har ingen fullmakt til å signere kontrakter, men kan framforhandle kontrakter innen sitt område i samråd med seksjonsstyret og/eller generalsekretær. Grenkomiteer kan således ikke stå som selvstendig kontraktspart." Lagt til punkt "Ungdomskomiteen har ingen fullmakt til å signere kontrakter, men kan framforhandle kontrakter innen sitt område i samråd med seksjonsstyret og/eller generalsekretær. Grenkomiteer kan således ikke stå som selvstendig kontraktspart."

Toppidrettskomiteen oppnevnes av forbundsstyret og skal bestå av 4 fagpersoner* i tillegg til presidenten som er komiteens leder (kan delegeres visepresident). Kjønnsfordeling er pålagt i sammensetningen. I tillegg bør etnisitet/mangfold hensyntas.

Medlemmene skal representere forbundets internasjonale konkurransegrener og da spesielt de som står på det olympiske program og/eller er anerkjent av IOC.

Toppidrettskomiteen er forbundets rådgivende organ i saker som gjelder toppidrett og internasjonal representasjon. Formålet er å sikre en bærekraftig satsning på toppidrett samt målrettet internasjonalt arbeid innen forbundet i tråd med overordnete planverk.

Komiteen har bl.a. følgende oppgaver:

• Understøtte landslagsmodellen** som den foretrukne utviklingsarenaen for utøvere med ambisjoner og potensiale til å bli Olympiske eller Paralympiske mestere
• Kontinuerlig understøtte strukturen i landslagsmodellen samt i forbundets talentutviklingsarbeid, herunder utviklingstrapp og testmetoder
• Kvalitetssikre at det er åpne/transparente prosesser med uttakskriterier og uttak til landslag og representasjon
• Være pådrivere ift. grenutvalgene for å sikre ettervekst og tilfang av talenter (som kan komme under kontrollert utvikling) gjennom et godt konkurransetilbud i Norge og Norden.
• Forvalte en human toppidrett og diskutere etiske problemstillinger, herunder dopingproblematikk, innen kampsportene
• Kvalitetssikre prosessene knyttet til målrettet internasjonalt arbeid og representasjon inkl. støtteapparat, dommere og delegater
• Behandle årlige handlingsplaner med mål og tiltak som understøtter overordnete planverk
• Sikre at årsbudsjett utarbeides for styregodkjenning samt følges opp administrativt
• Samarbeide tett med administrasjonen utifra vedtatte rammer/økonomi og planverk
• Holde forbundsstyret underrettet i viktige/prinsipielle saker og opptre i samråd med forbundsstyret.

Fullmakter

• Toppidrettskomiteen avholder møter når de finner det nødvendig, fortrinnsvis ifm. stevner/arr. og via MS Teams, og opererer innenfor budsjettrammer fastsatt av forbundsstyret.
• Toppidrettskomiteen har anledning, ved alminnelig flertall, til å fremme saker for forbundsstyret (i god tid – senest 2 uker før hvert styremøte).
• Toppidrettskomiteen har ingen fullmakt til å signere kontrakter, men kan framforhandle kontrakter innen sitt område i samråd med forbundsstyret og/eller generalsekretær. Toppidrettskomiteen kan således ikke stå som selvstendig kontraktspart.

* I.h.t. avtalen med Olympiatoppen (OLT), fortrinnsvis med kompetanse tilsvarende topptrener I/II og/eller elite-coach.

** iht. OLTs føringer/avtale

• 4. november 2021
  Fjernet setning "I tillegg skal forbundsstyret stille med representant i toppidrettskomiteens møter så langt som praktisk mulig.", samt gjort om "internasjonal utøverrepresentasjon" til kun "internasjonal representasjon". Fjernet punkt "Ungdomskomiteen har ingen fullmakt til å signere kontrakter, men kan framforhandle kontrakter innen sitt område i samråd med seksjonsstyret og/eller generalsekretær. Grenkomiteer kan således ikke stå som selvstendig kontraktspart." Lagt til punkt "Toppidrettskomiteen har ingen fullmakt til å signere kontrakter, men kan framforhandle kontrakter innen sitt område i samråd med forbundsstyret og/eller generalsekretær. Toppidrettskomiteen kan således ikke stå som selvstendig kontraktspart."

Internasjonalt utvalg oppnevnes av forbundsstyret og skal bestå av norske representanter som har internasjonale verv eller som ønsker å komme i posisjon for det innen sin særidrett. Kjønnsfordeling er pålagt i sammensetningen. I tillegg bør etnisitet/mangfold hensyntas.

Medlemmene skal representere forbundets internasjonale særidretter og konkurransegrener og da spesielt de som står på det olympiske program og/eller er anerkjente av IOC.

Internasjonal komite er forbundets rådgivende organ i saker som gjelder internasjonale saker.  Formålet er å sikre målrettet internasjonalt arbeid innen forbundet i tråd med overordnete planverk.

Utvalget har bl.a. følgende oppgaver:

• Sikre at forbundets internasjonale medlemskap blir ivaretatt
• Støtte oppunder arbeidet med å sikre at forbundet har oversikt, kontroll og styring over det internasjonale arbeidet, herunder sikre adm. samarbeid med NIFs internasjonale avdeling
• Vurdere forslag på kandidater til internasjonale representasjonsoppgaver og innstille overfor forbundsstyret hvem som skal delta i NIFs internasjonale utdanningsprogram og komme under «kontrollert utvikling»
• Behandle ev. høringer, innstillinger og forslag fra internasjonale særforbund og komme med råd og ev. egne forslag til forbundsstyret og ledelsen i særidrettene
• Sikre at relevant informasjon om internasjonale saker tilgjengeliggjøres
• Samarbeide med toppidrettskomiteen ift. internasjonale spørsmål og representasjon, herunder påvirke/sikre forutsigbarhet for konkurranser og regler
• Behandle årlige handlingsplaner med mål og tiltak som understøtter overordnete planverk
• Utfordre de internasjonale særforbundene på økonomiske barrierer
• Utfordre de internasjonale særforbundene til å forebygge kampfiksing, doping og korrupsjon
• Holde forbundsstyret underrettet i viktige/prinsipielle saker og opptre i samråd med forbundsstyret.

Fullmakter

• Internasjonalt utvalg avholder møter når de finner det nødvendig, fortrinnsvis via MS Teams, og opererer innenfor budsjettrammer fastsatt av forbundsstyret.
• Internasjonal komite har anledning, ved alminnelig flertall, til å fremme saker for forbundsstyret (i god tid – dog ikke senere enn 2 uker før hvert styremøte).