Langtidsplan

orges Kampsportforbund (NKF)s langtidsplan er et arbeidsverktøy for de styrende organer. Planen reflekterer de prinsipper og den politikk forbundstinget velger som styrende for hele forbundets virksomhet.

Planen skal være i tråd med Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) sitt idrettspolitiske dokument.

NKFs plandokumenter: Strategiplan og virksomhetsplan

Vårt planverk er nå delt i to med en strategiplan og en virksomhetsplan. Strategiplanen er den du leser nå og som beskriver de områdene og tiltakene forbundet ønsker å ha et ekstra fokus på de nærmeste seks årene.  Disse områdene er valgt ut fordi vi mener de kan gi forbundet og våre aktiviteter et ekstra løft, eller fordi det er områder som trengs å styrkes.

Virksomhetsplanen beskriver hva som gjøres på årlig basis i NKF. Dette gjelder alminnelig drift og oppgaver som uansett må gjøres. Virksomhetsplanen vil bli revidert før hvert forbundsting,  godkjennes av styret og følges opp av administrasjonen.

Arbeidsprosessen

Arbeidet med planene startet på ledermøtet i september 2017. I etterkant av dette har forbunds-styret hatt tre strategidager hvor de har jobbet med planen. Seksjonsstyrene har også hatt egne strategisamlinger høsten -17 og vinteren -18. Strategiplanene har tatt utgangspunkt i SWOT- analyse og erfaringer med tidligere arbeid. Strategiprosessen har blitt fasilitert av Per Vestli fra Team&Ledelse AS.

Virksomhetsidé

En virksomhetsidé skal si noe om hva forbundets formål og eksistensgrunnlag er. En virksomhetsidé skal belyse hva som er forbundets primære hensikt, og gjennom dette også sette en grense for hva forbundet ikke skal jobbe med.

NKF skal tilrettelegge for sunn klubbdrift og livslang idrettsglede for enkeltmedlemmene.  NKF skal representere sine medlemmers interesser i nasjonale og internasjonale sammenhenger.

Visjon:

En visjon skal fungere som organisasjonens overbyggende ambisjon. Den skal sette kursen for hva som er viktig og hvilken retning organisasjonen ønsker å bevege seg.

 

Vi skaper vinnere/mestring!

NKF skal skape vinnere/mestring av/for medlemmene, enten målet er selvutvikling, selvforsvar eller konkurranse!

Verdier:

NKFs virksomhet skal tuftes på følgende verdier;

* Trygghet         * Samhold         * Respekt      

Utøvere, trenere og ledere innen kampsport har et ansvar for å etterleve NKFs verdier både på og utenfor idrettsarenaen. Hvordan verdiene skal etterleves i praksis fremgår på neste side.

Verdier i praksis

Vi ønsker at våre verdier skal gjenkjennes i både aktiviteten og i organisasjonsarbeidet vårt. Derfor har vi utdypet og eksemplifisert hvordan verdiene skal etterleves både når aktiviteten bedrives(aktivitetsverdier) og når man er jobber med klubbdrift eller andre oppgaver i vår organisasjon(organisasjonsverdier).

Trygghet Organisasjons-verdi Trygghet innebærer å ha tilhørighet i et velfungerende og sosialt fellesskap.

Det skal praktiseres nulltoleranse for enhver form for diskriminering og trakassering i idretten.  Samspillet inne i klubbene og forbundet skal preges av inkludering og toleranse, som igjen fremmer trygghet og tilhørighet. Alle skal bli tatt godt imot, bli sett og hørt. Ingen skal oppleve ubehagelig press eller utnyttelse, eller bli irettesatt på uakseptabel måte.

Aktivitets-verdi Trygghet er å oppleve et godt trenings- og konkurransemiljø.

Trenere med kompetanse skal tilrettelegge for gode treninger med et trygt, inkluderende og sosialt treningsmiljø. All idrettslig aktivitet skal preges av idrettsglede og trivsel som fremmer læring, mestring og utvikling.

Samhold Organisasjons-verdi Samhold er å ha gjensidig forståelse og toleranse med hverandre.

Dette legger grunnlaget for empati og godvilje overfor hverandre, takhøyde for meningsutvekslinger og aksept for demokratiske beslutninger. Godt samhold gir glede og harmoni og medvirker til å samles om felles mål.

Aktivitets-verdi Samhold er å stå opp for hverandre, dele kunnskap og ha et godt samspill.

Dette innebærer at man deler gleder og sorger på idrettsarenaen, oppmuntrer, bryr seg og gir hverandre energi.

Respekt Organisasjons-verdi Respekt vises gjennom aksept for andres kultur, religion og synspunkter.

Når vi viser respekt, møter vi et annet menneske med samme holdning som vi selv ønsker å bli møtt med. Alle skal ha mulighet til å uttale seg og bli hørt.

Aktivitets-verdi Respekt vises ved å anerkjenne andre utøvere, trenere, dommere og andre som våre likemenn/kvinner.

Tilsvarende kan anerkjennelse for en annen persons handling eller prestasjon gis i form av en uttalt respekt, f.eks. ved bestått beltegradering, en konkurranseprestasjon eller et personlig valg som foretas. Å unne andre suksess og å heie på hverandre er en måte å vise respekt på.

Programerklæringer fra styrene

Forbundsstyret og seksjonsstyrene har utarbeidet hver sin programerklæring som inneholder prioriterte innsatsområder for perioden 2018-2024.

Hovedpunktene i disse er fremhevet i styrenes oversiktsbilder som er utarbeidet for at klubber, medlemmer, og eksterne aktører lett skal kunne se hva NKF er opptatt av nå, og hva organisasjonen har av ambisjoner og verdier.

Oversiktsbilde – forbundsstyrets programerklæring

Oversiktsbilde – jujutsu styrets programerklæring

Oversiktsbilde – karate styrets programerklæring

Oversiktsbilde – taekwondo styrets programerklæring

Oversiktsbilde – fleridrett styrets programerklæring

Oversiktsbilde – ITF taekwon-do styrets programerklæring

Forbundsstyrets innsatsområder

Medlemsutvikling

Første innsatsområde handler om å skape tilhørighet og utviklingsmuligheter for enkeltmedlemmer via klubber og forbund. (Dette kan medvirke til å redusere frafall og gi grobunn for rekruttering).

1)      Medlemspleie

Både klubbene og forbundet er medlemsbaserte og derfor må medlemspleie stå sentralt.

a) NKF skal ivareta klubbenes interesser ved blant annet å være en serviceinstans som skal styrke rammevilkår, gi hjelp til selvhjelp, og drive utviklingsarbeid. Medlemspleie må utøves gjennom transparente og demokratiske prosesser og aktivt kommunikasjons-, involverings- og representasjonsarbeid.

b) Klubbene skal ivareta medlemskapene gjennom trygge rammer, fellesskap og godt treningstilbud. Medlemspleie må utøves gjennom aktivt kommunikasjons- og involveringsarbeid, f.eks. spørre før sommeren om hva som skal til for at medlemmene fortsetter til høsten.

Resultatmål:

  • 2024: Halvere frafallet (50%)
  • 2022: Redusere frafallet med 25%.
  • 2020: Redusere frafallet med 10%
  • 2018-2024: Fremskaffe fakta og bygge konkrete mål på bakgrunn av dette

Tiltak:

  • Intensivert systematisk klubbutvikling med fokus på å halvere frafallet i klubbene (klubbutviklingspakke, kvalitetsklubb, involvering av medlemmer/frivillige, e-kurs med velkommen som frivillig, Bedre Klubb veiviser fra NIF, skolering av veiledere) – jf. Kompetanseløft.
  • Profesjonalisering av trenere – jf. trenerlisens
  • Sentral kompetansebank (database for at medlemmer/frivillige i klubbene kan registrere kompetanse og interessefelt som kan komme klubbene til gode f.eks. ved å registrere ubenyttede trenerressurser som kan brukes på tvers av klubber)
  • Dialogmøter/besøkrunde (Mål om å redusere avstand, avklare regi)
  • Representasjonsoppdrag
  • Spørreundersøkelser i medlemsmassen

2)      Samle kampsportene

Kampsportene skal samles om felles mål og utfordringer for å styrke klubbenes mangfold og aktivitetstilbud.

Resultatmål: 

  • 2020-2024: Jevnlige felles NM/arr.
  • 2024: Allianse særforbund el. med øvrige kampsportforbund i NIF
  • 2022: Avklaring ift. medlemskap for kommersielle aktører
  • 2020: Tatt opp nye kampsporter

Tiltak: 

  • Søke opptak av andre og nye kampsporter i NIF
  • Opprettholde og videreutvikle stilartssamarbeid
  • Videreutvikle/formalisere samhandlingen med øvrige kampidrettsforbund i NIF
  • Intern samhandling mellom seksjoner om felles tiltak
  • Prøveprosjekt ved moderniserings-prosessen til NIF i.f.t. kommersielle aktører

3)      Flerkulturell kampsport

Kampsportene har ulike opphavsland og er internasjonalt utbredte. Flerkulturell kampsport i Norge kan berike fellesskapet både sosialt, treningsmessig og organisatorisk.

Resultatmål: 

  • 2018-2024: Fremskaffe fakta og bygge konkrete mål på bakgrunn av dette.

Tiltak: 

  • Faktainnhenting i rapportform
  • Måling/kartlegging av ant. ledere og trenere med flerkulturell bakgrunn
  • Samarbeid med aktører med kompetanse på integrering
  • Samarbeid med NIF om prioriteringer av søknader til flyktningefondet

4)      Kvinnerepresentasjon

Kvinner er spesielt dårlig representert i klubbenes styret og dommerstanden. I tillegg er det et generelt rekrutteringspotensial i medlemsmassen som bør nyttes bedre.

Resultatmål:

  • 2024: Kunne velge de mest kompetente tillitsvalgte uavhengig av kjønn og samtidig oppnå kjønnsbalanse (dvs. oppheve behovet for kjønnskvotering).
  • 2024: Kvinneandelen i medlemsmassen skal økes til 40% (fra 32%).
  • 2022: Kvinneandelen i medlemsmassen skal økes til 36% (fra 32%).
  • 2020: Kvinneandelen i medlemsmassen skal økes til 34% (fra 32%).

Tiltak:

  • Måling/kartlegging av kvinnerepresentasjon i medlemsmassen og innrette tiltak mot å redusere frafall av kvinner.
  • Positiv særbehandling.
  • Kurs for valgkomitéer i forbundet.

Merkevarebygging

Andre innsatsområde går på å synliggjøre kampsport som positivt, samfunnsnyttig, spennende og utfordrende.

1)      Stevneutvikling – proaktivt

Sportslig og økonomisk verdiskapning for klubbene og positiv oppmerksomhet/synlighet.

Resultatmål: 

  • 2024: Nasjonale mesterskap TV-sendes. Økonomisk overskudd på alle stevner for arrangørklubbene. 20% økning i antall deltakere.
  • 2022: Alle nasjonale stevner streames. 10% økning i antall deltakere.
  • 2020: NM i karate og taekwondo TV-sendes

Tiltak:

  • Nisjestevner
  • Lokal forankring
  • Regler/retningslinjer for stevner samt kontraktsmaler
  • Arrangementsmanual
  • Rådgivning/kurs

2)      Styrke omdømmet – dempe det negative

For å få positiv oppmerksomhet fra publikum, næringsliv og media, må kampsport generelt oppleves mer enhetlig og mindre kompleks. Dette krever en opplysende og kunnskapsmessig tilnærming og markedsorientert holdning.

Resultatmål: 

  • 2018-2024: 10-15 styrte saker i riksmedia årlig. To årlige kronikker fra forbundet.
  • 2024: Øke trafikken på nettsidene og antall unike brukere med 12% ift. 2018. Øke antall følgere på SoMe med 50%.
  • 2022: Øke trafikken på nettsidene og antall unike brukere med 8% ift. 2018. Øke antall følgere på SoMe med 25%.
  • 2020: Øke trafikken på nettsidene og antall unike brukere med 5% ift. 2018. Øke antall følgere på SoMe med 15%

Tiltak:

  • Styrke kommunikasjonsressursene.
  • Opplysende artikler og kronikker.
  • Intensivere kommunikasjonsstrategien “Sammen mot Tokyo 2020”.
  • Forenkle budskapet om hvem vi er og hva vi driver med.
  • Bedre samhandling mellom kampidrettsforbundene.
  • Fornorske terminologien.

Kompetanseløft

Tredje innsatsområde viser vei mot en endringsvillig, lærende og utviklingsrettet kultur i NKF som helhet.

1)      Måling og kåring av kompetanse

I vår digitale tidsalder må kurs og kompetanse kunne måles og vurderes via elektroniske systemer både for enkeltmedlemmer, klubber og forbund. Dette for å ha fakta i bunn som kan benyttes i utviklingssammenheng. Hovedmålgruppe for kompetanseutvikling er medlemsklubbenes utøvere, trenere, ledere, funksjonærer, coacher og dommere.

Resultatmål

  • 2018-2024: 3 kompetansehelger ila perioden
  • 2024: Øke antall registrerte deltakertimer på kompetanseheving med 25%. Øke antall klubbutviklingsprosesstimer med 50%.
  • 2022: Øke antall registrerte deltakertimer på kompetanseheving med 15%. Øke antall klubbutviklingsprosesstimer med 30%.
  • 2020: Øke antall registrerte deltakertimer på kompetanseheving med 8%. Øke antall klubbutviklingsprosesstimer med 15%.

Tiltak: 

  • Klubbutviklingsprogram; NIFs “Bedre klubb” (digitalisert veiviser for registrering og måling av kompetanse) benyttes og tilpasses NKF som kvalitetsklubbkonsept.
  • Premiering av klubber som skårer bra på kompetansemålingene.
  • NKFs kompetansehelg (inkl. kåringer og utmerkelser)
  • Intensivere bruk av E-læringskurs
  • Aktiv markedsføring

2)      Ungdomsting og ungdomsstyre

Involvering og medbestemmelse for ungdom gjennom ungdomsting og ungdomsstyre skal understøtte en fremtidsrettet organisasjon.

Resultatmål: 

  • 2024: Innvilget støtte fra UNG Frivillig Fond. 75% av deltakere på ungdomslederkurs går inn i tillitsverv. 5% av styreledere, 10% av nestledere og 20% av styremedlemmer i klubbene skal være ungdom mellom 15 og 25 år.
  • 2022: 50% av deltakere på ungdomslederkurs går inn i tillitsverv. 5% av styreledere, 7% av nestledere og 18% av styremedlemmer i klubbene skal være ungdom mellom 15 og 25 år.
  • 2020: 25% av deltakere på ungdomslederkurs går inn i tillitsverv. 5% av styreledere, 5% av nestledere og 15% av styremedlemmer i klubbene skal være ungdom mellom 15 og 25 år.

Tiltak: 

  • Lederprogram for ungdom med mentorordning.
  • Arrangementer som læringsarena for ungdom.
  • Eget ungdomsting
  • Felles jr. NM på tvers av seksjonene

3)      Trenerlisens

Det er vedtatt krav om 1 person med trenerlisens i klubber med flere enn 50 medlemmer eller der flertallet av medlemmene er barn og unge – innen 2020. Kravet for lisensen er godkjent Trener1-utdanning, samt kontinuerlig lisensfornying gjennom etterutdanningskurs.

Resultatmål:

  • 2024: Utvide kravet om trenerlisens til å gjelde alle trenere i klubbene med 1 års fartstid.
  • 2022: Innføre en gradering av trenerlisenser, T1, T2, T3.
  • 2020: Alle klubber med mer enn 50 medlemmer eller der flertallet av medlemmene er barn og unge, har minst 1 person trenerlisens.

Tiltak:

  • Faglige etterutdanningskurs.
  • Informasjons- og markedskonsept.

4)      Dommerutvikling

Det må være nok dommere i hver landsdel til å kunne arrangere stevner uten for mye utgifter til transport av dommere.

Resultatmål:

  • 2024: Selvforsynt med dommere innen seksjonenes grener.
  • 2022: Krav om dommere fra klubber som deltar på stevner.
  • 2020: Nærmere målformulering i seksjonene.

Tiltak:

  • Regelkurs inn i stilartenes graderingspensum som del 1 av NKFs dommerkurs
  • Markedsføring av dommerkurs

 

Seksjonenes innsatsområder beskrives i eget dokument per seksjon.