Varsling i norsk idrett

Varsling er at en person tilsluttet de idretter NKF organiserer, eller en arbeidstaker i NKF, sier ifra om et kritikkverdig forhold i NKF.

Med kritikkverdige forhold menes

• brudd på lover og regler (rettsregler), herunder også Idrettens regler og retningslinjer
• brudd på virksomhetens interne, skriftlige etiske retningslinjer
• brudd på etiske normer som er bredt forankret i samfunnet

Et varsel er selve meldingen om et kritikkverdig forhold. Det er innholdet i informasjonen/meldingen NKF mottar som avgjør om det foreligger et varsel eller ikke. Om den som varsler har kalt meldingen for et avvik, en klage eller en bekymringsmelding, er altså uten betydning.

En klage er at en person/arbeidstaker klager på noe han eller hun er misfornøyd med, men som ikke nødvendigvis er et kritikkverdig forhold. Innholdet i klagen avgjør om det er et varsel. Det kan for eksempel vise seg at det personen/arbeidstaker klager på, er et lovbrudd eller brudd på NKFs eller NIFs regler. En person/ansatt som klager på noe som viser seg å være et lovbrudd i NKF, er et varsel.

Personalsaker er saker der NKF må korrigere eller er misfornøyd med en arbeidstakers arbeid eller atferd, og hvor konflikten ikke lar seg løse ved en uformell samtale. Dette vil ofte dreie seg om brudd på arbeidsavtalen.

Forbered konkret og tydelig informasjon om det kritikkverdige forholdet. Følg NKFs rutiner for varsling.

Dette bør du også tenke på:

• Søk råd hos noen du stoler på. Tillitsvalgte og eventuelt verneombud kan være gode samtalepartnere.
• Tenk igjennom hva du ønsker å oppnå ved å varsle. Hva forventer du at NKF skal endre og følge opp?

Husk på at NKF har plikt til å belyse saken fra flere sider og kan komme med oppfølgingsspørsmål og motargumenter.

Nei. Det er NKFs Varslingsutvalg som vurderer og «vedtar» om saken omfattes av NKFs varslingsrutiner eller ikke. Varslingsutvalget har således myndighet til å avvise eller henlegge varselet.

Nei. Det er ikke opprettet et klageorgan innen idretten som kan overprøve vedtak fattet av organisasjonsledd. Et overordnet organisasjonsledd som for eksempel NIF, har heller ikke myndighet til å overprøve vedtak fattet av NKF. En avgjørelse av NKF i en varslingssak kan dermed ikke ankes til NIF.

Konfidensialitet, habilitet og kontradiksjon er grunnleggende prinsipper når NKF behandler et varsel.

Varsling skal alltid håndteres konfidensielt. Det vil si at identiteten til den som varsler og opplysninger i saken ikke skal være kjent for flere enn strengt tatt nødvendig. NKF har derfor vedtatt at det er kun to styremedlemmer oppnevnt av Forbundsstyret som skal behandle varselet (Varslingsutvalget). Styremedlemmene som utgjør Varslingsutvalget skal være habile i enhver varslingssak. Dette betyr at det ikke skal være forhold eller omstendigheter som kan svekke tilliten til dem, at de er upartiske og uten interesser i saken.

Den det varsles om, har rett til innsyn i personopplysningene som behandles om han/henne, og til å gi sin versjon av saken (kontradiksjon). Retten til innsyn og kontradiksjon kan noen ganger stå i motsetning til konfidensialitetsplikten. Dette dilemmaet kan løses ved at NKF lager et notat som beskriver innholdet i varselet/det kritikkverdige forholdet. Slik kan den som det varsles om, få informasjon om forholdet slik at han eller hun kan forsvare seg.

Det er NKF som har ansvaret for å håndtere et varsel. Den som varsler, ønsker i mange tilfeller tilbakemelding på hvordan NKF skal håndtere varselet. Men denne informasjonen har varsler ikke krav på å få.  I utgangspunktet er jobben til den som varsler ferdig når varselet er overlevert til NKF.

Etter personvernforordninga har imidlertid NKF som hovedregel plikt til å informere varsleren om at opplysninger er samlet inn om vedkommende så snart som mulig, og senest innen en måned etter at opplysningene er samlet inn. Tilsvarende rettigheter har den det er varslet om.

Et varsel skal undersøkes innen rimelig tid. Dette betyr at arbeidsgiver må agere når det varsles om kritikkverdige forhold i virksomheten. Hva som skal regnes som «innen rimelig tid», må vurderes fra sak til sak, siden ingen saker eller varsel er like.

Arbeidsgiver må blant annet vurdere hvor alvorlig forholdet er, hvor raskt det må avklares og opphøre, og hvor lang tid det faktisk vil ta å undersøke saken.

Både varsler og den det er varslet om kan ha rettigheter etter personvernreglene. Det avgjørende er om varselet eller andre dokumenter i saken inneholder personopplysninger om disse.

Personvernregelverket indikerer at de personer varselet omhandler i utgangspunktet har krav på innsyn i de registrerte personopplysningene, men at den som behandler varselet (altså NKF) kan nekte innsyn når ett av følgende unntak i personopplysningslovens § 16 foreligger:

• Retten til informasjon og innsyn omfatter ikke opplysninger som det er påkrevd å hemmeligholde av hensyn til forebygging, etterforskning, avsløring og rettslig forfølgning av straffbare handlinger.
• Retten til informasjon og innsyn omfatter ikke opplysninger som utelukkende finnes i tekst som er utarbeidet for intern saksforberedelse, og som heller ikke er utlevert til andre, så langt det er nødvendig å nekte innsyn for å sikre forsvarlige interne avgjørelsesprosesser.
• Retten til informasjon og innsyn omfatter ikke opplysninger som utelukkende finnes i tekst som det vil være i strid med åpenbare og grunnleggende private eller offentlige interesser å informere om.

Både personvernforordninga (GDPR) og personopplysningslova er generelle regelverk, som ikke tar innover seg de hensynene som gjør seg særlig gjeldende i varslingssaker. Dette vil kunne få betydning for hvordan bestemmelsene skal tolkes i en varslingssak.