KS 2.0 Høringsbrev: Toppidretten

Norges Kampsportforbund ønsker høringsinnspill fra våre medlemsklubber som ønsker å organisere – eller allerede har organisert – stevner i regi av NKF, på hvordan forbundet kan forbedre rammene rundt det å arrangere stevner samt å gjøre det mer attraktivt for klubber at arrangere stevner.

Forbundstingets vedtak

Forbundstinget 2022 vedtok at:

“Toppidretten tilhører seksjonene og deres grener, og skal forvaltes med langsiktighet og profesjonalitet i samarbeid fagmiljøene, forbundsstyret og, der dette er aktuelt, NIF og Olympiatoppen. Langsiktighet i toppidretten er viktig. Toppidretten skal ikke organiseres slik at verken satsingen eller den langsiktige planleggingen blir en brikke i et «politisk spill» som følge av seksjons- og forbundsvalget annethvert år.

Norges Kampsportforbund skal ha som en hovedmålsetning å vinne medaljer i idrettene som står på det olympiske program. NKF skal revidere toppidrettssatsingen og vurdere NKF sin satsing sett opp mot sammenlignbare satsinger i andre forbund. NKF bør søke å innhente ekstern kompetanse til dette arbeidet.

NKF skal aktivt jobbe for at idrettene som er GAISF-godkjente, skal tas opp i det Olympiske programmet.

NKF skal også understøtte, utvikle og fremheve idrettene som ikke er på det Olympiske programmet, men som deltar i internasjonale mesterskap (EM, VM eller tilsvarende), dog ikke slik at NKF kommer i konflikt med sine internasjonale forpliktelser og forpliktelser overfor NIF og Norges Olympiske Komité, samt internasjonale forpliktelser (unntak hvis disse ikke samsvarer med våre verdier og/eller lover).”

Spørsmålene som ønskes besvart i denne høringen

Det blir fremsatt to alternativer til hvordan seksjonens innflytelse over egen toppidrett kan løses, og i påfølgende avsnitt blir forskjellene mellom alternativene belyst. I tillegg fremstilles det et forslag til endringen av fellesbestemmelsene og en endring av avsnittet “seksjonsstyre” i organisasjonsnormene.

Høringsnotatene

Høringsnotat; Toppidretten, Alternativ 1

Høringsnotat; Toppidretten, Alternativ 2

Spørsmålene som ønskes besvart er som følger:

1) Hvilke alternativ fremstår som det beste alternativet for å tilbakeføre toppidretten tilbake til seksjonene?

• Hva er det som gjør det ene alternativet bedre enn det andre? .
• Uten å endre på komiteens innretning og plassering i NKFs organisasjonsstruktur (som en komite underlagt forbundsstyret): Hvilke endringer, om noen, bør gjøres i forslaget for å ytterligere sikre seksjonenes innflytelse over egen toppidrett? .
• Om man mener at verken “alternativ 1” eller “alternativ 2” svarer ut forbundstingets bestilling: Hvordan burde toppidretten i NKF organiseres og styres? Om dette spørsmålet besvares, er det forventet at man gir en utfyllende beskrivelse av hvordan toppidretten skal organiseres med en fullstendig oversikt over endringer som evt. må gjøres i NKFs lover, organisasjonsnormer og fellesbestemmelser. .

2)
I hvilken grad vil foreslåtte endring av fellesbestemmelsenes punkt 4.6 styrke prosessen relatert til uttak og opptak til landslag, offisielle konkurranser mv.?

I hvilken grad (om noen) vil endringen heve kvaliteten på uttak og opptak samt sikre seksjonenes faglige innflytelse?

• Bør den foreslåtte endringen strykes? I så fall hvorfor? .
• Bør den foreslåtte endringen omformuleres, forkortes eller på andre måter gjøres om? I så fall hvorfor? .

3) I hvilken grad vil den foreslåtte endringen av avsnittet “Seksjonsstyre” sikre at seksjonens politikere er godt informert om arbeidet som gjøres innenfor toppidretten samt sikre politikernes innflytelse over toppidretten.

• Bør det foreslåtte tillegget strykes? I så fall hvorfor? .
• Bør det foreslåtte tillegget endres? I så fall hvorfor?

Forskjellene mellom alternativene kort fortalt

“Alternativ 1” er i stor grad i tråd med eksisterende mandat av toppidrettskomiteen. Se vedlegg 8 i organisasjonsnormene.

De vesentligste forskjellene mellom eksisterende mandat og “Alternativ 1” er som følger:

• Sammensetningen av komiteen, og fristen for når dette skal være gjort.
• Møtefrekvens ved at komiteen skal møtes hyppigere og være en arbeidende komite.
• Innført begrepene “videreutvikle” og “evaluere” der det tidligere kun het “understøtte”
• Inntatt kvalitetssikring av medisinske og helsemessige krav.
• Inntatt krav til sportssjef om å oversende informasjon til komiteen.
• Inntatt komiteens rett til å delta i ansettelsesprosesser og relevante forhold knyttet til landslagene.
• Innført en mulighet for komiteen å dele seg opp i underkomiteer som skal være rettet inn mot de enkelte idrettene.
• Presisert at komiteen er et rådgivende organ uten myndighet, men rett til å løfte tvister til forbundsstyret.

De vesentligste forskjellene mellom “Alterntiv1” og “Alternativ 2” er som følger:

• Toppidrettens mandat er tydeliggjort.
• Komiteens aktive medlemmer skal være fagperson(er) med kompetanse på idrett(ene) som organiseres av toppidrettsavdelingen til NKF, og fagpersonene skal i oppnevnes etter innstilling fra seksjonene. Seksjonene beslutter selv om de ønsker representasjon i komiteen eller ikke.
• Politikerne har innpass i toppidrettskomiteen, men deres innflytelse svekkes til fordel for seksjonenes fagpersoner, sportssjefen og generalsekretær
• Knytningen mellom seksjonsstyrene og toppidrettskomiteen styrkes ved at fagpersonene får møte og talerett i hjemmehørende seksjonsstyrer
• Komiteen myndighet og ansvar forsterkes ved at uttrykk som “bidra til”, “bistå i», “godkjenne”, “skal”, “plikter” inntas i teksten der det originale mandatet og “alternativ 1” enten ikke berører temaet inntatt i “Alternativ 2”, eller bruker mindre bindende uttrykk som “kvalitetssikre”, “ev.” og “kan”.
• Komiteens ansvarsområde utøkes også ved at skal ta stilling til og godkjenne prosesser for opptaks- og uttakskriterier, uten at komiteen får myndighet til å overprøve sportssjefen og landslagstrenerne.
• Sportssjefen ansvarliggjøres i større grad overfor komiteen, og på den måten styrkes toppidrettskomiteen som en arbeidende komite fremfor en komite som tar saker til orientering.

• “Alternativ 2” krever fellesbestemmelsenes pkt. 4.6 endres, samt organisasjonsnormenes avsnitt om seksjonsstyrer endres.

  • Fellesbestemmelsenes 4.6 styrkes ved å presisere at uttakskriterier skal være objektive, målbare, etterprøvbare og forutsigbare; og også sikrer en prosess som trer inn ved tvister.
  • Organisasjonsnormenes avsnitt om seksjonsstyret får et nytt avsnitt som sikrer at fagpersonen(e) i toppidrettskomiteen kan møte i seksjonsstyret for å orientere og diskutere saker som er relevant for toppidretten.

   

Her finner du skjema til besvarelse av høring for toppidretten.