Utviklingsplan for utdanning

Innledning

Denne utviklingsplanen skal beskrive retning, mål og tiltak innen utdanningsområdet i Norges Kampsportforbund (NKF). Planen bygger på langtidsplanene som er vedtatt av idrettstinget og forbundstinget med de overordnete mål som er; «Flere med – lenger og Flere nye medaljer».

Forbundstinget gir retning og rammer for virksomheten, forbundsstyret styrer på overordnet nivå utifra tingvedtatt langtidsplan og -budsjett, generalsekretær og administrasjonen detaljstyrer utifra styrets føringer og vedtak. Seksjoner og komiteer/utvalg skal understøtte forbundsstyrets retning og administrasjonens linje. Tillitsvalgte og ansatte skal i offentlig sammenheng framsnakke forbundet.

Verdier

En åpen og inkluderende kampsport, hvor trygghet, samhold og respekt står sentralt, forutsetter en verdiplattform som er godt kjent og respektert. Barneidrettsbestemmelsene, retningslinjer mot seksuell trakassering og overgrep samt idrettens holdninger til alkohol og rusmidler er noen av de viktigste preferansene. I tillegg må det opparbeides større kunnskap og bevissthet i.f.t. gråsoner/ habilitetsforhold som utfordrer tillitsvalgtes integritet. Utdanning og verdiarbeid går hånd i hånd.

Hovedmål 

NKF skal styrke frivilligheten og kompetansen i medlemsklubbene slik at de kan videreutvikle seg på en sunn og god måte. Klubbene skal ha dyktige styrer, ledere, trenere og dommere, ha virksomhetsplan og ev. sportslige planer. Dette skal gjøre klubben bærekraftig og utviklingsrettet, styrke aktivitetstilbudet, treningslokalitetene og den økonomiske driften.

Utviklingskultur

Utdannings- og kompetansehevingsarbeidet tar utgangspunkt i norsk idretts organisasjonshjul. Både det indre liv (organisasjon, trener, leder og dommer) og ytre liv (anlegg, aktivitet og arrangement) i medlemsklubbene og sentralt i forbundet må videreutvikles og styrkes for å unngå stagnasjon. Det gjelder å skape og videreutvikle en utviklingskultur på mange nivåer. 

Beskrivelse av dagens tilstand

Trenerutdanning og trenerlisens

Det er innført lisensieringsordning for trenere i klubber med over 50 medlemskap eller der flertallet av medlemmene er barn og unge. På forbundsstyremøtet 6.-7. desember 2019 ble det vedtatt at fristen for kravet til lisensiert trener pr. klubb utsettes til 31.12.2021. I skrivende stund er status slik:

Pr. november 2020 har NKF 473 medlemsklubber/grupper hvorav 262 klubber har flere enn 50 medlemmer.  198 medlemsklubber har trenere med trenerlisens og innenfor de klubbene med flere enn 50 medlemmer er det 157 stk. Totalt er det 275 klubber, 60 prosent av klubbene, som mangler trener med trenerlisens. 105 klubber, 40 prosent av klubbene med flere enn 50 medlemmer, mangler dette.

I 2019 var det 178 som gjennomførte trener 1 del 1, mens 93 tok trener 1 del 2.  Av disse var det kun 28 som tok trenerlisens. Etter 2016 er det kun 5 som har tatt trener II, og ingen har tatt trener III. I 2020 vil det være noe lavere fullføringer på grunn av koronasituasjonen. For å oppfylle målsettingen om lisensierte trenere i klubbene pr. 31.12.2021 er det nødvendig at utdanningstempoet økes betraktelig.

Norges idrettsforbund (NIF) har kartlagt at nesten 70.000 av trenerne innen norsk idrett mangler trenerkompetanse. NIF ønsker at alle med ansvar for idrettsaktiviteten skal ha trenerkompetanse og arbeider derfor med å innføre trenerattest samt grasrottreneren, fra 2021. Dette kan bety at NKF bør utarbeide flere utdanningsløp og sette sammen kursmodulene på en annen måte, samtidig som utdanningstempoet må øke.

Ser man på utdanningskurs innen forbundet som en helhet utgjør deltakelsen på trenerkursene ca. 70% av utdanningsvirksomheten. Øvrige kurs og utviklingstiltak er det mindre oppslutning om. Sett ift. forbundets størrelse burde det vært større volum både på trenerkurs, styrekurs og øvrige tilbud.

Årsaken til det lave volumet er nok sammensatt, men mange føler kanskje at de har nok med å følge sin stilarts pensum og graderingsutvikling.

Innen stilartsorganisasjonen NTN er det innarbeidet graderingskrav som inkluderer godkjente trenerkurs. Med dette grepet følger også større volum på trenerkursene. Dersom det er mulig å få øvrige stilarter til også å legge inn trenerkurs i sitt graderingspensum vil det kunne bety svært mye for å få hevet den samlete kompetansen i forbundet. Dette må ev. løses på idrettspolitisk nivå[1].

Dommerutvikling

NKF har, per 31.12.2019, 389 lisensierte dommere fordelt på syv ulike idretter/grener.

Sportskarate 80
Karate fullkontakt 40
WT Taekwondo 40
ITF Taekwon-do 203
Jujutsu 14
Wushu 6
Kendo 16

 

De lisensierte dommerne er spredt utover regionene, men med hovedtyngden i øst, vest og midt. En ønskelig situasjon er å ha nok lisensierte dommere i hver region til å dekke det regionale behovet. Dette vil redusere reisevei for de enkelte dommere samt redusere reisekostnader, i tillegg til et økt miljøhensyn.

Hver enkelt seksjon har ansvar for sine dommerutdanninger. Antall personer som i 2019 gjennomførte et tilbud knyttet til sitt dommervirke (dommerutdanning og -seminar) ser man skissert i tabellen under.

 

Idrett (alle nivå) Fullført
Karate 28
WT taekwondo 25
ITF Taekwondo 96

 

Hvor mange dommere som trengs i hver idrett for hver region må sees i sammenheng med idrettenes aktivitetsnivå og behov. Det er et ønske om å at hver region kan være selvforsynt med dommere (region nord, midt, vest, sør og øst). Det er behov for en større kartlegging på dette området.

Når Dommerløypa (i regi av NIF) blir presentert skal det vurderes å innføre denne i eksisterende dommerutdanninger i Kampsport. Dette sees i sammenheng med en digitalisering av eksisterende utdanning.

Klubbutvikling

I 2019 ble det gjennomført 9 klubbesøk og 4 startmøter.

I samarbeid med idrettskretsene har NKF avtalt at dersom vi har klubber som ønsker standardiserte start-/oppfølgingsmøte er det idrettskretsen som gjennomfører dette, enten på bestilling fra sentraladministrasjonen til NKF eller direkte fra klubbene. Kampsportforbundet har tidligere utdannet klubbveiledere, men disse er ikke aktive i NKF-regi da vi ikke så ønsket effekt av prosessene som ble gjennomført.

Små klubber

Siden klubbene i Kampsportforbundet i stor grad er mange små klubber med noen få men sterke ildsjeler som drivere, krever det noe tilpasset oppfølging. I slike tilfeller med begrenset klubbkapasitet kan det anbefales at klubbene blir en del av et eksisterende idrettslag. Den daglige aktiviteten vil ikke bli berørt av denne tilknytningsformen. Et annet alternativ er at klubbene endrer eksisterende lovnorm til enklere lovnorm for idrettslag (prøveperiode frem til 2023). Vi gir råd og har dialog med klubbene (før), under og etter klubbopptaket for å gi de en god start på medlemskapet hos oss. Her bør det også idrettspolitiske avklaringer til ift. policy for opptak[2].

Lederutvikling

Det gjennomføres årlig lederkurs for ungdom, noe som har blitt gjort siden 2014 med mellom 15-30 deltakere hvert år (kurset er utviklet av Norges Idrettsforbund med noen tilpasninger for Kampsportforbundet). Kursene går over 2 helger der deltakerne skal gjennomføre et prosjekt i klubben sin i mellomtiden. Dette er avgjørende for at ungdom skal få innpass i klubbens indre liv, og få verdifull ledererfaring.

Kurset er under videreutvikling i NKF grunnet covid-19, og skal gjennomføres digitalt i løpet av vinteren 2021.

Lederstigen til Norges Kampsportforbund har ikke blitt gjennomført i den grad som var tenkt. I 2019 gjennomførte 2 seksjoner en tilpasset kurshelg basert på modulene i lederstigen, samtidig som lederkurs for ungdom ble gjennomført. En oppdatering og/eller digitalisering av innholdet er nødvendig for at det skal bli relevant for klubbene å starte på en slik utdanningsstige.

Beskrivelse av ønsket tilstand

Vi ønsker utviklingsorienterte medlemsklubber (og sentrale tillitsvalgte i forbundsledelsen) som unngår passivitet og stagnasjon. Disse skal kjennetegnes ved dyktige styrer, ledere, trenere og dommere, med virksomhetsplan og sportslige planer. Kursvolumet innen forbundet skal økes suksessivt i årene som kommer.

Dette skal vi få til gjennom smartere måter å sette sammen kurs på, bedre innsalg av utdannings-tilbudet, informasjon og deling samt tilgjengeliggjøring via digitalisering (e-kurs og webinar). Å benytte korte og hyppige webinarer for å informere/markedsføre tilbud samt etablere dialog med klubbene om deres ønsker og behov, er også en strategi som skal følges opp og intensiveres. Webinarene skal planlegges med presentatør, produsent og moderator i MS Teams eller Zoom.

Regionale møter/seminarer/dialog med klubbene (ev. seksjonsvis, basert på påmelding) samt lands-dekkende utdanningskonferanser er også tiltak som skal planlegges og gjennomføres i det videre. Regionale møter samt ringerunder/klubbkontakt skal tas i bruk for å få flere klubber til å gjennomføre klubbutviklingsprosesser via idrettskretsene. Det skal da engasjeres noen til å gjennomføre ringerunder samt at det knyttes en kontaktperson fra forbundet opp mot idrettskretsene.

Det komplette kurs- og utdanningstilbudet skal synliggjøres og videreutvikles og klubbene skal møtes på sitt nivå. Det skal gis tillit til at klubbene selv får sette rekkefølgen og prioritet innen forbundets og idrettskretsenes utdannings- og utviklingstilbud. Gjennom Bedre Klubb verktøyet skal kompetanse-gap avdekkes slik at både klubb og forbund/idrettskrets kan systematisere utdanningsløpet.

Sentrale spørsmål i de tidlige møtene med klubbene er bl.a. følgende;

  • Hva kjennetegner sårbare klubber?
  • Hva kjennetegner en godt drevet klubb?
  • Hva er konsekvensen av fravær av ledelse?
  • Hvorfor drive med kommunikasjonsarbeid?
  • Hvilke typer bistand/støtte vil klubben ha?
  • Hva vil klubben? Ambisjonsnivå?

Forbundsstyret og seksjonsstyrer/komiteer skal gå foran og vise vei gjennom styre- og lederkurs.

Mål innen trenerutvikling: Sikre at alle klubber som skal ha lisens har dette ved utgangen av 2021, og videreutvikle etter- og videreutdanningstilbudet for trenerne.

Mål innen klubbutvikling: Kampsportforbundet skal gjennomføre regionale møter med jevne mellomrom, 1-2 ganger i halvåret der dagsaktuelle saker blir presentert samt noe faginnhold og diskusjon i mindre grupper på tvers av idretter. Vi skal basere vårt klubbutviklingstilbud på klubbenes uttalte behov. Små klubber skal veiledes og bistås til å ta i bruk enklere lovnorm eller inngå som del av et eksisterende idrettslag.

Det skal vurderes å etablere ulike klubbtyper basert på hvilken aktivitet klubben tilbyr og/eller basert på klubbens størrelse (ref. friidrettsforbundet). Dette kan gjøre klubbarbeidet enklere og mer målrettet og vi kan tilpasse vår kommunikasjon til ulike grupper på en bedre måte. Det vil også fungere som en forventningsavklaring for klubbene. Det er viktig at ved en slik definering av klubbene, at man ikke favoriserer den ene fremfor den andre, og at klubbene kan være flere klubbtyper.

Mål innen lederutvikling; Ungdommens lederkurs skal gjennomføres årlig, og tilpasses ungdommene best mulig. NKFs lederstige digitaliseres mest mulig og det skal arbeides for å komme til det punktet i klubbutvikling at klubbstyrene har god effekt av et slikt utdanningsløp (se i sammenheng med tilbudet til ungdommer).

[1] Mulig modell for stimuleringsordning for at stilarter setter krav om trenerutdanning i sitt graderingspensum;

  • Stilartenes graderingskurs kan søkes om via NKF og ev. godkjennes som kurs innen NIFs idrettskurs.no med læringsmål og kursmal.
  • NKF kan betale et vederlag til stilartsorganisasjonen for sitt bidrag under forutsetning av at de legger inn trener- og/eller dommerutdanning som krav i pensumet sitt.
  • For å stimulere klubbene i dette kan det opprettes tilskuddsordning som honorerer klubber som deltar på godkjente utdanningskurs, både graderings-, trener- og dommerutdanning.
  • Forutsetter at flere stilartsorganisasjoner inngår i ordningen, f.eks. min. 5 stk.

[2] Klubbene er ofte små enheter med liten utviklingskraft.

Det må en idrettspolitisk avklaring til ift. om det kan være hensiktsmessig å stimulere til større enheter med mer utviklingskraft gjennom ulike tiltak;

  • NKF policy ift. å regulere opptak
    • Skal nye klubber i samme område bli henvist til eksisterende kampsportklubber for å inngå i disse?
    • Bør det foretrekkes fleridrettslag fremfor særidrettslag?
  • Skal klubber som ikke tilfredsstiller NIFs krav om antall medlemskap strykes eller påtvinges å inngå i annen klubb?
  • Ny lovnorm i testfase, jf. https://kampsport.no/forbund/enklere-lovnorm-for-idrettslag/
  • Annet?