Trening og dens fordeler

Idrett generelt er for alle og alle har godt av trening for å holde seg i form. Det er spesielt viktig for personer med funksjonsnedsettelse, fordi det hjelper å unngå dysfunksjoner som kan bli et resultat av lite brukte muskler. I tillegg kan riktig trening redusere andre helseproblemer, for eksempel vondt i ryggen som følge av at ugunstig kroppsholdning forbedres. Trening gir styrke som er viktig i hverdagsaktiviteter og hjelper til å bli mer og mer selvstendig.

Flere kilder mener at personer med funksjonsnedsettelser kan kompensere manglende sans ved forsterking av annen sans. Noen klarer å bruke slike ferdigheter godt i idrett. Et godt eksempel er f.eks. hvordan blinde kan bruke hørsel og taktil sans slik Torfinn fra Horten Taekwon-Do klubb viser på NRK under sin svartbeltegradering.

Det er ideelt sett ønskelig å ha et tilbud til alle, men ulike kampsporter kan passe bedre eller dårligere for enkelte. Taekwondo WTF som konkurranseidrett for noen som sitter i rullestol, og bor på vestlandet kan eksempelvis være lite egnet. Idretten har et regelverk fokusert på spark og har lav tetthet av klubber vest i Norge. Det anbefales at personer med funksjonsnedsettelse vurderer og kjenner på hva som kan passe best.

Forbundet kan også hjelpe til gjennom sin fagkompetanse. Flere saker er av betydning for å finne en aktivitet som egner seg for den det gjelder. Man vil gjerne se på hva slags utfordringer en funksjonsnedsettelse innebærer. Hvilke aktiviteter som er tilgjengelig i nærheten er også av betydning. Kanskje har en av klubbene allerede ressurser og utøvere som arbeider med tilrettelegging. På våre nettsider er det informasjon om både aktivitetene og geografisk beliggenhet for klubbene. Vi hjelper gjerne til fra starten av prosessen.

Trening og funksjonsnedsettelse

Synsnedsettelse

Blinde og svaksynte kan ha forsterket hørsel, orientering og generelt sensitivitet. I tillegg brukes ekkolokalisering. De kan trenge hjelpetrenere eller treningskontakter som skal vise dem ved bevegelsesmønster. Kampsport kan være et middel til å forbedre balanse og koordinering på en suksessiv måte som gjør at blinde og svaksynte også kan mestre treningen.

Hørselsnedsettelse

Døve mennesker har bedre persepsjon og konsentrasjon siden lyder rundt de ikke plager dem. De lærer fort gjennom imitering (etterligning) av instruktørens/trenerens visning. Det er ønskelig at trener kan tegnspråk, men det er ikke nødvendig, mye kan forklares via skrivetavle/flipover.

Bevegelsesnedsettelse

Rullestolbrukere klarer seg veldig godt ved trening, men det avhenger av diagnose, skade, bevegelighet og funksjon. Noen som sitter i rullestol på grunn av utviklingshemming vil ofte ha større utfordringer med bevegelse enn noen med lammelser utelukkende i bena. Rullestolbrukere bruker ofte øvre del av kroppen daglig og kan ha en god styrke, men ha problemer med slitasjeskader. Armamputerte og andre former for lammelser eller funksjonsnedsettelser i overkroppen kan ha både like og motsatte utfordringer fra rullestolbrukere. Ved motsatte er det gjerne med tanke på hvilken ende av kroppen som er utsatt. Trening kan uansett bidra til ytterligere styrke, hjelpe med bevegelighetsmønster og slitasjeskader.

Utviklingshemming

Utviklingshemning innebærer ofte et krav til enkelhet i instruksjon og individuell tilpassing. Det er få personlighetstrekk vi alle har uavhengig av utviklingshemming. Hvordan en person med utviklingshemming fungerer varierer derfor fra person til person. Celebral parese medfører for øvrig oftest også en bevegelsesnedsettelse, mens Downs syndrom ofte innebærer dårlig koordinasjon, men god styrke og bevegelighet.

Skjulte funksjonsnedsettelser

Multiple Sclerosis, kronisk utmattelsessyndrom, leddgikt, atrieflimmer og andre hjerte sykdommer, diabetes, fibromyalgi, epilepsi, muskeldystrofi, skoliose, musesyke, osv. er sykdommer som ikke nødvendigvis merkes tidlig i sykdomsfasen. De gjør at kroppen blir svakere og svakere eller deformert med tid. Det fører ofte til uførhet etter hvert men man kan redusere og til og med forsinke sykdomsforløpet. Det er ekstra viktig for mennesker som kjemper mot egen kropp for å få bedre kontroll over den. Kampsporttrening kan være fordelaktig, men alle som er rammet må huske å trene forsiktig og aldri over-trene seg selv. Her er muskelsmerter, leddsmerter og/eller ryggsmerter inkludert i sykdommens symptomer og fysisk aktivitet skal dempe disse problemene fremfor det motsatte.

Psykisk sykdom som bipolar lidelse og angst eller kognitive utfordringer som ADHD eller autisme kan bli mer stabile og utøvere kan oppleve større grad av selvkontroll. Når man bruker energi på riktig måte kan det gi god effekt fort, kroppen blir treningssliten og man får bedre kvalitet på hvilen. En viktig del av kampsport er selvdisiplin og det passer godt her fordi det tilbyr fokus og mål i hverdagen.

Mennesker som driver med rehabiliteringstrening og som får legens tillatelse kan også ha nytte og glede av kampsport trening. Det kan være nødvendig med tilrettelagt teknikkpensum og konsultasjon med lege.

Med ovennevnte i mente må hver enkelt klubb og instruktør gjøre seg opp en realistisk formening om hva de kan tilby av trening og tilrettelegging. Det å sette seg inn i en utøvers funksjonsnedsettelse er ikke bare en fordel, men en forutsetning.