Kampsport og funksjonsnedsettelse

Kampsport, funksjonsnedsettelse og inkludering

Kampsport er for folk flest, også personer med funksjonsnedsettelser – uavhengig av alder og kjønn. Det som vises i filmer utgjør ikke det fulle og hele bildet. Hvis man studerer litt historie om kampsport, finner man informasjon om at flere mestere i utgangspunktet hadde helseproblemer. Foreldre sendte dem som barn og ungdom til idrettsskoler. Sånn begynte de å lære «martial arts», og utviklet seg i noen tilfeller så mye at det resulterte i forming av nye stiler – og sterkere helse.

In teaching the physically handicapped the only real limits are imposed by ignorance. (Wendi Dragonfire)

Kampsport betyr mye mer enn mange tror og baseres på spesifiserte, logiske prinsipper. Alle må først lære seg grunnleggende regler og bevegelser og så jobbe videre for egen utvikling.  Når man treffer hindringer, ikke gi opp, fokuser på løsninger – kanskje er det nok å være mer kreativ. Den største justeringen må de med funksjonsnedsettelser gjøre på egenhånd, ved å kjempe mot egne blokkinger, usikkerhet og begrensinger. I integrerte grupper lærer utøvere fra hverandre og det viser seg at de første bekymringer forsvinner fort når man merker at det har mer å gjøre med å være nybegynner enn funksjonsnedsettelsen. For funksjonsfriske er utfordringen gjerne at mangel på kunnskap om funksjonsnedsettelser fremkaller en godt kjent psykologisk effekt, at man er redd for det som er ukjent.

Funksjonsnedsettelser

Det finnes mange typer funksjonsnedsettelser. Noen er født med en funksjonsnedsettelse, mens andre har fått det senere i livet, noen er permanente, andre mer av midlertidig varighet. Uansett er dette mennesker med de samme behov og følelser som funksjonsfriske, men kan ha behov for ekstra hjelp og praktisk tilrettelegging.

Det er ingen personer som «er diagnosen sin», og det finnes like mange funksjonsnedsettelser som det gjør mennesker som har dem. I idretten kategoriseres det for tilpassing av både trening og konkurranseregelverk. Idrettens kategorier er bevegelsesnedsettelse, synsnedsettelse, hørselsnedsettelse og utviklingshemming. I tillegg finnes det som ofte omtales som «skjulte funksjonsnedsettelser». Dette innebærer ikke egne konkurranseklasser, men kan skape behov for ekstra tilrettelegging eller oppfølging. Det kan være alt fra psykiske lidelser til kognitive utfordringer og langvarig sykdom.

Norges Kampsportforbund kan stille opp med kurs der man fordyper seg i en av kategoriene til idretten.

Egenkraftmobilisering (empowerment) er den prosessen som er nødvendig for å styrke og aktivere menneskets egenkraft til å bli kjent med egne problemer, og erverve seg nødvendige ressurser for å kunne håndtere hverdagen. Talseth, 2000

Hjelp til selvhjelp

Målet er alltid det samme som for de uten en funksjonsnedsettelse. God helse og mestringsfølelse. Kampsporten og dens filosofi danner karakter og grunnlag for selvutvikling. Det læres selvdisiplin, tålmodighet og indre balanse som er bra for alle.

Funksjonshemmede kan fortone seg som hjelpeløse og sårbare ut, men slik skal det ikke være. Alle trenger anerkjennelse og det å føle seg inkludert. Det kan være ekstra viktig for de som sliter med en diagnose som kan føre til ekskludering og dårlig selvtillit. En viktig del av kampsport er selvforsvarstrening. Det å vite at man kan ta vare på seg selv bidrar til egenkraftmobilisering og kan være til god hjelp. Norges Kampsportforbund sørger for tilpassing av teori og teknikkutvalg som gjør dette mulig uansett funksjonsnedsettelse.