Kronikk: Alternativer til frivillighet finnes ikke

Norges Idrettsforbund er Norges suverent største frivillige organisasjon. Organisasjonen slik vi kjenner den vil være utenkelig uten frivillighetens kraft og bidrag, skriver Vegard Henriksen, arrangementssjef i Norges Kampsportforbund. 

Alternativer til frivillighet finnes ikke

Vegard Henriksen, bredde- og arrangementssjef i Norges Kampsportforbund. Foto: Norges Kampsportforbund

Kronikk av Vegard Henriksen, Bredde- og arrangementssjef i Norges Kampsportforbund

Norges Idrettsforbund er Norges suverent største frivillige organisasjon. Organisasjonen slik vi kjenner den vil være utenkelig uten frivillighetens kraft og bidrag. På samme måte er Norges Kampsportforbund (NKF) den største frivillige organisasjonen for kampidretter i Norge.

Før korona-pandemien satte en effektiv stopper for det meste av kampsportaktivitet i mars 2020, arrangerte NKFs medlemsklubber over 80 arrangementer i året. Hvis ikke NKFs medlemsklubber hadde lagt ned utallige timer med dugnadsinnsats hadde ikke gjennomføringen av disse arrangementene vært mulig. Alle som ønsker å konkurrere i en eller annen form for kampsport i Norge er prisgitt frivillighetsmuskelen i våre medlemsklubber.

På denne bakgrunn må det være et gjennomgående hensyn for Norges Kampsportforbund å understøtte frivillighet, legge til rette for frivillig virksomhet både i klubb og alle andre organisasjonsledd – rett og slett fordi annet alternativ ikke finnes i vår organisasjon. En ansatt i NKF (eller et hvilket som helst annet særforbund)s administrasjon eller en ansatt i en av medlemsklubbene kan aldri klare å erstatte den frivillige innsatsen som legges ned av medlemmene. Spørsmålet er heller; «Hvordan kan de begrensede administrative ressursene i særforbundet best brukes for å få til et godt samspill med den frivillige virksomheten, og igjen få en positiv innvirkning på våre arrangementer?»

Følelsen av å kunne bidra

Jeg har selv bidratt som frivillig på utallige arrangementer i hele mitt voksne liv. Jeg er en av de få heldige (sett fra eget perspektiv) som også har fått lov til å ha arrangementsarbeid som en fulltidsjobb. Allikevel bruker jeg mye av min fritid på frivillig innsats på ulike arrangementer, både fordi jeg synes det er veldig morsomt, spennende og givende, men også fordi det er på disse arenaene jeg får tilbragt tid med min «andre familie». Dette er et nettverk som jeg har bygget opp over flere år med dugnadsarbeid på ulike arrangementer, og som senere har blitt nære og gode venner.

Ovennevnte er noe jeg tror er en av de største driverne for frivillig arbeid. Følelsen av å kunne bidra, gi tilbake og skaffe seg et nettverk innenfor noe man selv brenner for. Små frynsegoder som en t-skjorte, matkuponger til kiosken eller kanskje til og med et dugnadshonorar om man er heldig, er bare en bonus, men ikke det avgjørende for at den frivillige virksomheten skal fortsette.

Det som også er en bonus innenfor arrangementsdrift er om man har ansatte, enten i forbundsadministrasjonen eller klubben, som kan være med og tilrettelegge for den frivillige innsatsen. Dessverre er det slik i vår idrettsorganisasjon at faste ansatte er en mangelvare. Det er ytterst få av våre medlemsklubber som har ansatte på hel- eller deltid, og i NKFs administrasjon er det ca. 1 årsverk som er satt av til rent arrangementsarbeid. Det vil si at det er 230 arbeidsdager til rådighet fordelt på rundt 80 arrangementer i året, eller rundt regnet 3 arbeidsdager per arrangement. De fleste som har vært del av et arrangement vet godt at det krever vesentlig mer enn 3 arbeidsdager for å planlegge og gjennomføre et arrangement. Det ligger derfor en sunn logikk bak at særforbundenes administrasjon aldri kan erstatte den frivillige virksomheten ute i klubbene, eller hos de tillitsvalgte, for å planlegge og gjennomføre et arrangement. Vi må spørre oss selv; «Hvordan kan vi benytte vårt forbunds administrasjon på best mulig måte for å understøtte og tilrettelegge for den frivillige innsatsen i klubbene?» Ikke hvordan den kan erstatte og avløse frivilligheten.

Planlegg, utføre, evaluere

I de idrettsarrangementene jeg er involvert i som frivillig har jeg som oftest en eller annen ansvarsoppgave. Enten det er sikkerhet, frivillige eller arena, så er dette mitt ansvar, og jeg må gjøre den jobben jeg er satt til. Jeg må planlegge, utføre og evaluere på egenhånd, men har vært så heldig å ha en administrasjon i de ulike arrangementene å støtte meg til. Som oftest får jeg tilrettelagt ting som er vanskelig for meg å ordne på egenhånd, slik at jeg kan utføre min jobb og mitt ansvar best mulig. Administrasjonen i de ulike arrangementene er også helt avhengig av at jeg utfører min jobb og mitt ansvar. Det er derfor de har delegert dette videre til meg, av den enkle grunn at de ikke har kapasitet til å følge opp dette selv. Slik fungerer samspillet mellom den frivillige delen og den administrative delen av et arrangement.

På den samme måten må vi tenke for våre idretter også. Dessverre (eller heldigvis?) er det slik at NKFs administrasjon ikke har en ansatt per arrangement. Vi har én ansatt per 80 arrangementer! Vi er derfor helt avhengig av at den frivillige virksomheten i våre klubber tar ansvaret og gjør den jobben som er helt nødvendig for å planlegge, gjennomføre og evaluere et arrangement. Alle særforbunds administrasjoner skal tilrettelegge og understøtte frivilligheten i klubbene på en effektiv og smart måte, slik at alle kan få mest mulig nytte av den administrative kraften. Klubbene har også en større mulighet til å være en kontinuitetsbærer i planleggingen av et arrangement i mye større grad enn administrasjonen kan være og det er derfor helt avgjørende at det er arrangørklubben som sitter i førersetet under planleggingen og heller bruker særforbundets  administrasjon som et støtteorgan.

Særpreget ligger i idretten

NKF vedtok i 2017 en utviklingsplan for arrangementer for å tilnærme seg en mer tradisjonell for form for organisering av arrangementsdrift, som også er mer i tråd med hvordan arrangementsdrift ellers er organisert i idretts-Norge. Denne ble stående uendret etter flere omganger i seksjonsstyrer og forbundsstyre. Noen av idrettene våre organiserte sin arrangementsdrift på den måten utviklingsplanen allerede beskrev, mens andre idretter har hatt en lengre vei å gå. Noen av våre idretter har justert seg mer og mer inn mot utviklingsplanen gjennom overgangsordninger avtalt mellom seksjon og administrasjon, men må fortsette med justeringer før de er helt i mål. NKFs administrasjon, seksjonsstyrer og alle andre ledd i vår organisasjon er forpliktet til å følge og tilpasse seg utviklingsplanen for å få en velfungerende arrangementsdrift på tvers av hele vårt forbund. Desto mer våre idretter kan samle seg rundt samme måte å drifte arrangementer på, desto mer effektiv kan NKFs administrasjon være i sin bistand til klubbene. Særpreget på arrangementet skal ligge i idretten som utøves og ikke måten det organiseres og gjennomføres!

For at vi skal lykkes med å utvikle våre arrangementer og arrangementsdrift, for å kunne holde flere arrangementer og få flere til å konkurrere, for å nærme oss en tilstand hvor våre arrangementer er økonomisk bærekraftige må seksjonsstyrer og administrasjon være sekundære i planlegging og gjennomføring av arrangementer, og heller bruke sine ressurser på å tilrettelegge for, skolere og understøtte den frivilligheten som er ute hos våre klubber.

Frivilligheten er nødt til å stå i sentrum og være driveren i vår arrangementsdrift, for alternativer til frivillighet finnes ikke.