Mesternes mester: Fornøyd semifinalist
Margaret (t.h.) med finalist Kjersti Buaas. Foto: Privat.
Publisert 03.03.2020
Redigert 09.12.2021
Margaret Knutson Aase har vært i verdenstoppen innen både Ju Jitsu International Federation og brasiliansk jiu-jitsu, og er et kjent navn for alle som følger kampsport. De siste månedene har den allsidige Kristiansand-kvinnen imponert TV-seere landet over med innsatsen i den populære serien «Mesternes Mester», hvor hun røk ut i semifinalen. Vi tok en prat med Margaret dagen etter at hun ble gjenforent med sine konkurrenter i forbindelse med finalefesten.
Mesternes Mester har de senere årene etablert seg som en folkefavoritt på skjermen. Produksjonen har kunnet velge fra øverste hylle blant landets pensjonerte toppidrettsutøvere, og mange av deltakerne har vært for nasjonalskatter å regne. Aase forteller allikevel at hun ikke kjente til alle sine medkonkurrenter før produksjonen startet.
– Jeg fornærmet nok Magnus Moan noe, når jeg fortalte at jeg ikke hadde sett ham på TV. Han ble i alle fall litt overrasket, innrømmer Aase.
Sjelden redd for utfordringer
Aase var aldri var i tvil om å takke ja til å delta i serien, og så på det å bli kastet inn i helt nye og krevende konkurranser som nok en utfordring i en lang og spennende rekke.
– Jeg har aldri vært fornøyd med å være den beste utøveren på treningen. Jeg trives best når jeg er underdog, når jeg vet at de andre er bedre enn meg, og kan lære meg noe. Dette har medført at jeg har reist mye, og måttet oppsøke miljøer i utlandet gjennom hele karrieren. Tilbake i 2008 ringte jeg blant annet som 19-åring sportsjefen i Norges Kampsportforbund og maste meg til å være med taekwondo-landslaget på en treningsreise til Asia. På den måten fikk jeg tilgang til judo-utøvere på absolutt toppnivå. Jeg fikk regelrett juling i flere uker, og jeg elsket det, ler Margaret.
Mer allsidig enn de fleste
Nøkkelen til å lykkes i et program som Mesternes Mester er allsidighet. Aase legger ikke skjul på at hun hadde høye forventinger til seg selv før konkurransene startet, og at hun heller ikke kjente på noe savn etter annen idrettsbakgrunn i løpet av programmet.
– Jeg elsker jo å prøve nye ting, og det å delta i dette programmet har utelukkende vært utrolig gøy. Kampsport i seg selv fordrer allsidig trening, og gjennom karrieren min har jeg også alltid trent veldig variert, og vært nysgjerrig og selvstendig hele veien. Jeg følte derfor at jeg hadde et godt utgangspunkt for deltakelse i dette programmet, og at jeg jevnt over var vel så allsidig som de andre deltakerne.
Kroppskontroll og koordinasjon
Av de mange idrettslige egenskapene Aase fikk vist frem under serien la seerne kanskje mest merke til imponerende reaksjonsevne og godt fotarbeid.
– Kampsportbakgrunnen min har gitt meg generelt god kroppskontroll – som alle kampsportutøvere har jeg ofte vært i situasjoner hvor hodet skal den ene veien, og armene den andre! Balanse og koordinasjon er kjempeviktig innen kampsport, og det fikk jeg igjen for i denne forbindelse.
Aase synes i etterkant av konkurransen at det er vanskelig å fremheve noen blant de andre konkurrentene.
– Alle imponerte på hver sin måte, men om jeg skal fremheve noen må jeg kanskje nevne Ingvill og Kjersti. Ingvill var sterk til tross for at hun er spinkel, og Kjersti og jeg pushet hverandre i flere av de statiske øvelsene.
Inspirerte produksjonen
TV-seerne fikk i løpet av serien se Aase gi Odd-Bjørn Hjelmeset og Eirik Verås Larsen en introduksjonstime til jiu-jitsu. Innslaget avslørte at ikke alle idrettsutøvere har en fysikk egnet for akkurat denne kampsporten. Aase kan avsløre at hun ikke lykkes i få Hjelmeset og Verås Larsen hektet på kampsport, men at hun hadde større hell når det gjaldt rekruttering blant de som jobbet med produksjonen av serien.
– Et par av de som jobbet bak kamera har faktisk begynt med kampsport, og jeg fikk nylig melding om at én av dem også har deltatt i sin første konkurranse, noe som selvfølgelig er kjempegøy.
Trives med ansvaret
Margaret forteller at hun generelt ikke trives med lagkonkurranser, og dette gjaldt også i denne serien. Én av lagkonkurransene Aase ikke ser tilbake på med glede var stupekonkurransen, hvor deltakerne ble konfrontert med høyde, vann – og ikke minst telleegenskaper.
– Jeg trives egentlig best når det er jeg som har hele ansvaret: Går det bra er det min fortjeneste, og går det dårlig er det min feil. Når det gjelder stupekonkurransen liker jeg hverken vann eller høyder, så jeg var bare glad når det var over, og ikke overrasket over at dette ikke ble min mest imponerende innsats i serien.
Måtte gi tapt for sandsekkene
Etter flere imponerende konkurranser måtte Aase gi tapt for sandsekkene i første del av semifinalen. I denne runden av konkurransen ble rekorder slått av de andre deltakerne, mens Aase merket at egen anatomi rett og slett kom til kort.
– Jeg har bred nakke, og dessverre ikke brede nok skuldre, så jeg skjønte tidlig at dette ikke kom til å gå. Jeg var rett og slett ikke god nok, innrømmer Aase, som allikevel sier seg fornøyd med deltakelsen, og tilhørende økt kjendisstatus.
– Jeg snakket faktisk litt med kickboxer Tonje Sørlie, som deltok for et par sesonger siden, og ble advart om at jeg ville merke et betydelig større trøkk. Men det har faktisk vært enda mer oppmerksomhet enn jeg trodde. Men jeg elsker jo oppmerksomhet, så det er bare kjempegøy, avslutter Aase.