Utviklingsplan

I Norge er det 5 kampidrettsforbund som er medlemmer av Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komite (NIF). Dette er Norges Bokseforbund, Norges Bryteforbund, Norges Judoforbund, Norges Kampsportforbund og Norges Kickboxing Forbund.

Til sammen har disse 5 kampidrettsforbundene ca. 60.000 medlemskap fordelt på 629 klubber og 26 kampidrettsgrener. Kampidrettsforbundene gjennomfører årlig en felles kartlegging av anleggssituasjonen i medlemsklubbene. Resultatene av kartleggingene viser at kampidrettsklubbenes anleggshverdag er preget av gymsaler/ kjellere/ bomberom, plassmangel og ugunstige treningstider, bæring av tunge matter/ utstyr på hver trening.

Kampidrettsklubbene trener således i stor grad i lokaler som ikke er idrettsanlegg og som ikke er tilpasset aktiviteten og få klubber har igangsatt anleggsprosjekter. For å ta tak i anleggsutfordringene har derfor kampidrettsforbundene etablert et anleggssamarbeid. I denne utviklingsplanen har de fem forbundene formulert felles målsetninger for samarbeidet.

Kampidrettsforbundenes kjerneoppgave er å stimulere til organisert kampidrettsaktivitet under sunne og sportslige forhold og dermed fylle idrettsanlegg med aktivitet. For å redusere frafall og øke rekruttering er det viktig at medlemmene trives i de lokaler de trener i. Det forutsettes at treningsfasilitetene er praktisk innrettet både for funksjonshemmede og funksjonsfriske. Mål: Alle kampidrettsklubber skal ha tilgang til anlegg som er tilpasset virksomheten.

2. Dagens anleggssituasjon for kampidrettene

Klubbenes hverdag er i dag preget av gymsaler/ kjellere/ bomberom, plassmangel og ugunstige treningstider, bæring av tunge matter/ utstyr på hver trening, og små tilskudd fra kommunen til husleie. Kampidrettsforbundenes kartlegging av medlemsklubbenes anleggssituasjon i 2015 viser følgende tendenser:

• Nær halvparten av alle kampidrettsklubber trener i gymsal eller bomberom.
• Over halvparten av klubbene er ikke fornøyd med eksisterende treningsfasiliteter.
• En høy andel klubber trener på et areal som er mindre enn 100 kvadratmeter.
• Bæring av tunge matter/utstyr på hver trening er en del av hverdagen til mange klubber.
• Det er en betydelig andel klubber som betaler husleie til private aktører. Kampidrettenes idrettsanlegg er i alt for mange tilfeller ikke tilpasset aktiviteten, og anleggssituasjonen beskrives generelt av alle kampidrettsforbundene som ikke tilfredsstillende.

Kampidrettsforbundene har i dag en samlet medlemsmasse på om lag 60.000, noe som gjør kampidrett til en av de 10 mest utbredte idrettsaktivitetene i Norge. I tillegg er kampidrettsforbundene blant de som organiserer flest barn og ungdom. Den største utbredelsen av kampidrettsklubber finner vi i og omkring de store byene, her er også underdekningen på kampidrettsanlegg størst. Til tross for alt dette ser vi at kampidrettene så vidt er nevnt som brukere av flerbrukshaller. I 2014 ble kampidrettene tildelt 20 millioner i programsatsningsmidler for en 4 års-periode. Dette har resultert i etableringen av flere konkrete anleggsprosjekter som midt i 2016 er i startfasen. I 2015 utga Kulturdepartementet i samråd med kampidrettene en veileder i anleggsbygging for kampidrettene. Videre har kampidrettsforbundene i fellesskap utviklet konseptbeskrivelser av ulike typer kampidrettsanlegg. Dette arbeidet er utført i samarbeid med Sletvold arkitekter. Konseptene beskriver henholdsvis et anneks, som er et tilbygg til eksisterende idrettsanlegg, samt et regions eller nasjonalanlegg.

3. Særlige utfordringer og behov for kampidrettene

Kampidrettsforbundene har i fellesskap definert 4 særlige utfordringer og behov for perioden 2016 – 2018:

1. Kampidrettenes anleggssituasjon viser at klubbene i stor grad trener i lokaler som ikke er idrettsanlegg. Dette har ført til en kultur der klubbene også løser sine anleggsproblemer utenfor idrettens organer, og ikke ved å arbeide for spillemiddelfinansierte anlegg gjennom å engasjere seg i, og påvirke, idrettsråd, idrettskrets og kommune. Kampidrettsforbundene har derfor en særlig utfordring med å endre denne kulturen hos sine medlemsklubber, noe som vil kreve stort fokus på kompetanseheving og opplæring.
2. Muligheten for å etablere egne anlegg, enten frittstående eller i sammenheng med andre idrettsanlegg, er lite kjent blant klubbene. Dette, kombinert med kampidrettenes manglende representasjon i idrettens organer (kretser og råd), gjør at våre klubber stiller svært dårlig i kampen om anlegg.
3. Kampidrettsforbundene konkurrerer om medlemmer med kommersielle kampidrettssentre som ofte kan tilby nye og velutstyrte treningslokaler. Samtidig er kampidrettenes anleggssituasjon relativt ukjent hos så vel lokale som nasjonale politikere. Videre er det lite lokalpolitisk prestisje i å etablere en nasjonal kampidrettsarena, i motsetning til en arena for idretter som får mer medieoppmerksomhet og sendetid.
4. Det er svært få klubber som har økonomiske muskler til å bygge større anlegg, samtidig som kampidrettsforbundene er relativt små forbund med begrenset økonomi. Statlig eller kommunal støtte er altså en forutsetning for etablering av anlegg. Noe som ofte resulterer i langvarige prosesser.

4. Eksisterende politiske mål og føringer

Kampidrettsforbundene har tatt utgangspunkt i noen overordnede mål og føringer i arbeidet med sin utviklingsplan for anlegg. Statens målsettinger i anleggsarbeidet er definert i Stortingsmelding 26 fra 2012. I ”Den norske idrettsmodellen” fremgår det at idrettspolitikken skal prioritere anlegg innen idretter med lav dekningsgrad, samtidig som storbyer og pressområdet trekkes frem som prioriterte områder.

Det var blant annet med denne bakgrunnen at departementet videreførte anleggspolitisk program med fokus på storby- og pressområder, kostnadskrevende anlegg, anlegg med stort brukerpotensial, og anlegg for ungdomsaktivitet. Herunder ble kampidrettene inkludert i 2014 med 20 millioner over en 4 års periode. Norges idrettsforbund har også en rekke målsetninger om å styrke anleggssituasjonene til idrettene generelt. I idrettspolitisk dokument 2015 – 2019 fremgår det at det er en målsetning å utvide kapasiteten ved idrettshaller ved utbygging av tilleggsarealer for flere idretter. Noe som henger godt sammen med kampidrettenes idé om kampidrettsannekser.

5. Tiltaksplan

Med utgangspunkt i forbundenes overordnede målsetning om at flest mulig kampidrettsklubber skal ha tilgang til anlegg som er tilpasset virksomheten har forbundene utarbeidet en tiltaksplan. Tiltaksplanen er oppdelt i tre hovedområder: Administrativt samarbeid, informasjons og opplæringstiltak samt påvirkningstiltak. Tiltakene tar sikte på å imøtekomme de utfordringene som er beskrevet i forrige avsnitt.

Administrativt arbeid

Informasjons- og opplæringstiltak

Påvirkningstiltak