John Asp og Victor Asp trekker seg fra taekwondo-landslaget

Brødreparet John og Victor Asp trekker seg nå fra taekwondo-landslaget. Begge har vært i Norgestoppen de siste ti årene, og kan se tilbake på mange sterke internasjonale resultater etter mange år på fulltidslandslaget.

Guttas liv så langt har i stor grad bestått av olympisk taekwondo. Brødreparet var i gang med trening allerede som 5 og 7-åringer, og ble tidlig med i konkurranser. Begge kom med på juniorlandslaget allerede i 2012, og ble en del av seniorlandslaget så snart de var ferdig på videregående skole. – Det hele har vært en livsstil vi har trivdes stort med. At vi som brødre har vært sammen på denne reisen har vært en enorm fordel for oss, som begge er teamplayere av natur. Men nå er altså tiden inne for å satse på andre ting, sier John.

– Som sportssjef må jeg si at det synd at Victor og John valgte å trekke seg. Begge har vært med lenge, og har vist gjennom en årrekke at de har det som trengs for å prestere på det øverste internasjonale nivået. Både Victor og John har bidratt til å løfte nivået på norsk taekwondo gjennom flere år, og har vært viktige for at landslaget som helhet har prestert. Vi har forståelse for at koronasituasjonen, overgangsperioden mellom trenere, og skader har vært utfordrende, men skulle selvfølgelig gjerne ha sett at de valgte å fortsette, sier Dag Jacobsen, sportssjef i Norges Kampsportforbund.

Hverandres beste støttespiller

– Jeg beundret broren min gjennom hele oppveksten, men ble spesielt stolt da jeg så hvordan han sto på for å utvikle seniorlaget, sier Victor. – John er en fyr som alltid gir av seg selv, enten det gjelder til klubben vår eller landslaget. Det gav meg også enorm inspirasjon at John allerede som 16-åring slo verdensmestere i rankingstevner og dermed for alvor var på vei til verdenstoppen. Det er ikke tilfeldig at han jevnlig deltok i Grand Prix-stevner (for topp 32-rankede i verden), og flere ganger har representert Norge i EM og VM.

– Victor har en enorm mental styrke, forteller John. – Jeg husker godt hvordan dette ble fremhevet av landslagstreneren og at noen nok opplevde dette som litt ubehagelig på grunn av den interne konkurransen på laget. Jeg synes imidlertid Victor har taklet landslagsrollen sin på en fantastisk måte, og jeg var veldig stolt av å se han seile frem som mest- og bestvinnende i konkurranser i sesongene opp mot OL-kvaliken i 2020. Den gikk han dessverre glipp av siden kvaliken ble utsatt og han ikke lenger kunne utsette en operasjon i håndleddet. Victor valgte å sette helsa først og jeg støtter han fullt ut i det valget. Det er ikke noe poeng å risikere varige mén fra sporten.

Hvilke meritter husker gutta best fra disse årene?

Både John og Victor har vunnet mange internasjonale medaljer i alle valører i OL-rankingstevner opp gjennom årene. Victor sier selv at han husker aller best da han vant sølv i student-OL 2019 i Napoli. Med det ble han Norges beste utøver på tvers av alle sommeridretter det året. Han hadde også det beste resultatet av de norske herre-utøverne i VM i Manchester samme år.

John sier han husker best enkelte bragder fremfor medaljene. – Det var for eksempel sykt gøy å slå ut daværende nummer én på den olympiske rankingen, Aaron Cook, med hele 17-4 (12-poengsregelen før fulltid) i kvartfinalen i Fujairah Open 2016. Britiske Aaron var kjøpt og betalt av sjeikene som satt på ærestribunen for å sikre deltagelsen i konkurransen av deres største stjerne. Etter tapet mot meg forlot flere av dem faktisk plassene sine, forteller John og smiler lunt.

Begge husker også godt tiden som juniorer da de med pappa Gunnar på sidelinja kjempet seg til gull og sølv i hver sin vektklasse i US Open 2013. – Etter det gikk det raskt oppover både for oss og klubben i vårt hjerte, Grorud Taekwondoklubb, sier Victor.

– Vi tilhører jo ikke bare landslaget, men også klubben vår, og det gav alltid en ekstra god følelse å bli coachet av våre brødre i klubben som Mikael Oguz, Khalique Rana eller en av de andre erfarne gutta som alltid stilte opp. De har vært med oss på veien mot mange gull både i NM og nordiske mesterskap i løpet av årene.

Mye og god støtte

– Vi har mange å takke for alle disse fantastiske årene i sporten. Å satse på toppidrett krever at man har et meget godt støtteapparat i ryggen. Vi har vært så utrolig heldige å ha en familie med stor interesse for taekwondo og mulighet for å støtte oss hele veien. Mamma Venche, som selv er sortbelte, var med å trene oss opp til gradering til sort belte. Lillesøster Lise har også vært taekwondo-utøver av internasjonalt kaliber, og vi gledet oss veldig til å få henne med på seniorlandslaget. Derfor var det jo litt leit da hun ga seg rett etter deltakelse U21-EM, men vi har selvsagt forståelse for at hun ønsket å prioritere andre ting. Det er lov!, sier John.

– Vi vil også rette en stor takk til støtteapparatet og alle trenerne hos Kampsportforbundet som så potensialet vårt og gav oss muligheten til å reise verden rundt for å representere Norge. Det har vært en fantastisk opplevelse og har uten tvil gjort oss til to selvstendige, disiplinerte og strukturerte karer.

Starter i finansbransjen

Gutta forteller at de hele tiden har prioritert å studere samtidig som de har konkurrert på toppnivå. Begge har valgt finans. John fullfører studiene allerede denne våren og har fått fast stilling fra 1. juni. (John utdannet seg faktisk først til lydtekniker, men valgte å bytte.)

– Det har vært viktig for oss å ha noe utenom idrettsbobla, selv om det har krevd mye selvdisiplin å lese og ta tentamener når man stadig er på reisefot. BI i Oslo har vært enestående i å tilrettelegge for oss som topputøvere, slik at vi både kunne studere og drive med sporten vår, sier Victor.

Følg drømmen!

– Pandemien med alle dens negative konsekvenser for idretten vår er heldigvis i tilbakegang, men nå opplever vi istedet krig i Europa. Brødre vi har kjempet fredelig mot på matta møtes nå med våpen i hånd. Det er vanskelig å finne ord for hvor tragisk dette er. I tillegg skaper det usikkerhet rundt kontinuiteten for de som ønsker å satse på å konkurrere internasjonalt i sporten vår, sier John.

– Vi mener imidlertid at de som er unge og lovende i dag ikke må la dette legge en demper på ambisjonene. Til det er det alfor gøy med taekwondo på toppnivå. Kjør på mens du ennå kan, er vårt beste råd! Vi heier på dere!

Norges Kampsportforbund takker John og Victor for innsatsen gjennom alle disse årene!