Om internasjonale organisasjonsfellesskap
Hvorfor er Norges Kampsportforbund (NKF) medlem av de internasjonale særforbundene?
Internasjonal idrett er organisert i et hierarki – et hierarki basert på markedskrefter, avhengig av synlighet, oppmerksomhet og anerkjennelse.
Den internasjonale olympiske komité (IOC/ARISF) har en av verdens sterkeste logoer i de olympiske ringer. De olympiske ringene er derfor internasjonalt beskyttet som varemerke. På nivået under IOC/ARISF finner man Alliance of Independent Recognized Members of Sports (AIMS) som samler både olympiske og ikke-olympiske idretter.
Internasjonale særforbund står tilsluttet AIMS eller IOC/ARISF. Poenget med tilslutningene er å samle og støtte medlemsorganisasjonene. Et overordnet mål er å sikre godt styresett og bærekraft, hvor blant annet antidopingarbeidet inngår. I tillegg skal synligheten økes gjennom multisport arrangementer.
Fra grasrota og oppover
Idrett organiseres fra grasrota og oppover i lokale, nasjonale og internasjonale fellesskap – altså små og store organisasjoner. Gjennom demokratiske prosesser og flertallsvedtak beslutter hvert fellesskap sine regler. Og gjennom frivillig medlemskap i overordnete organisasjoner underlegger man seg fellesskapsregler på høyere nivå. Ønsker man andre nasjonale vilkår enn det som tilrettelegges av det internasjonale felleskapet, må man fremme dette gjennom de demokratiske prosessene som finnes.
Organisasjonsfelleskap innenfor AIMS, ARISF og IOC utgjør et kvalitetsstempel. På samme måte som NIF-medlemskapet innebærer for alle norske idrettslag. I medlemskapet ligger det viktige strukturer for godt styresett med åpne og transparente prosesser, kjønnsbalanse, bærekraft, arbeid mot korrupsjon og kampfiksing, antidopingarbeid, arbeid mot utenforskap, kompetanse-hevingstiltak, osv. Det er mange krav et internasjonalt særforbund må levere på, for å kunne få – og ikke minst beholde – sin tilknytning til AIMS, ARISF og IOC.
Forvaltere av idretten
Så lenge en særidrett har et internasjonalt organisasjonsfelleskap med tilknytning til AIMS/ARISF/IOC, er det den organisasjonen som forvalter idretten internasjonalt. Velger nasjonale særforbund å stå utenfor dette internasjonale felleskapet for sin særidrett, eller man mister dette, står man svakere. Da har man ikke lenger muligheten til å delta i internasjonale konkurranser og mesterskap med fulle rettigheter. Det blir også vanskeligere å påberope seg autoritet og integritet for egne Norgesmesterskap og utdele kongepokaler. Ikke minst blir det mer utfordrende å definere og eie sin særidrett og utgjøre den høyeste faglige myndigheten innen NIFs struktur og lovverk.
I idretter hvor det fortsatt ikke finnes internasjonale særforbund med AIMS/ARISF/IOC tilknytning, står man noe friere. Men: Disse har allikevel ikke samme status/anseelse da de gjerne ikke er fullt ut standardisert/normert.
Medlemskap i internasjonale organisasjonsfelleskap er frivillig. Som med alle medlemskap medfølger både forpliktelser og rettigheter: Man kan foreslå endringer i felleskapets regelverk, men om man ikke underlegger seg fellesskapets regler, kan man i verste fall miste sitt medlemskap. Det vil igjen få konsekvenser for klubber og deres medlemmer (tredjepart).
Det er det nasjonale særforbundets høyeste myndighet, forbundstinget, som beslutter gjennom lovs form hvilke internasjonale særforbund forbundet skal stå tilsluttet. Ethvert forbundsstyre har dermed en forpliktelse til å gjøre det som skal til for å beholde de internasjonale medlemskap det nasjonale særforbundet har – alternativt ta spørsmål om medlemskap opp til ny behandling på sitt forbundsting.
