Om Kendo

9373

Historikk

Fra slutten av 1400-tallet frem til rundt 1600 var Japan i konstant borgerkrig. I løpet av denne perioden endret sverdet rolle fra å være et sekundærvåpen til å bli det primære våpenet for samuraiene. I denne perioden systematiserte også mange krigere sine erfaringer fra slagmarken for å lære dem bort til andre.

Det oppsto dermed skoler der man blant annet kunne lære kenjutsu, sverdkunst. Hver skole hadde sitt eget særpreg og stil, og man brukte begrepet ryuha (flyt) både om skole og stilart. En av stilartene man tidligst kan tidfeste er Tenshin Shoden Katori Shinto ryu som ble stiftet rundt 1440 av Iizasa Choisai Ienao.

Andre skoler som kan sies å ha hatt mer innflytelse på moderne kendo kommer noe senere. Dette gjelder bl.a. Yagyu Shinkage ryu (ca. 1570) og Ono-ha Itto ryu (ca 1630).

Felles utfordring

Sverdskolene hadde en felles utfordring. Det er vanskelig å drive effektiv instruksjon i sverdkamp, og samtidig unngå den faren det innbærer å trene med skarpt sverd. Man kan selvsagt trene alene, men man er nødt til å ha en motstander for å lære teknikkene og å se åpningene.

Det ble utviklet driller for komme rundt dette problemet, et system der man gjennomgår et forhåndsavtalt mønster, kata, for angrep og forsvar med en partner.

I perioden frem til rundt 1600 var denne treningsformen tilstrekkelig, da det alltid fantes et pågående slag hvor man kunne prøve ut kunnskapene sine. Etter 1600 endret situasjonen seg vesentlig. Tokugawa-regimet innførte fred, og det var ikke lenger like mange anledninger til å prøve teknikkene man tilegnet seg gjennom kata-trening. Mange følte et behov for en treningsform som var friere enn kata, hvor man kunne simulere den erfaringen man fikk i virkelig kamp.

Moderne kendo

Mot slutten av 1800-tallet fantes alle elementene man finner i moderne kendo, rustningen og bambussverdet har ikke forandret seg nevneverdig siden da.

I 1872 fikk Sakibara Kenkichi tillatelse til å organisere noe han kalte Gekken Kaisha, ”Fektekompaniet”, og han fikk holde offentlige demonstrasjoner og konkurranser. Det viste seg at dette var populært og det dukket opp flere slike grupper.

Tokyo-politiet tok i bruk kendo som en del av sin opplæring i 1879. Politiet hadde behov for et standardisert treningsopplegg for sine rekrutter og dette bidro i sterk grad til at det ble utviklet en homogenisert, mer sportsfokusert kendo basert på de mest fremtredende sverdskolene på den tiden. En hel del kenshi fra de forskjellige skolene kom sammen og utformet et sett med kata som er grunnlaget for det vi gjør i dag.

Denne utviklingen fra mange særegne skoler til den standardiserte formen vi i dag kaller kendo ble i all hovedsak drevet frem av politiets behov på den tiden, men også i noen grad av undervisningsministeriet (Mombushô) som innførte kendo som fysisk fostring i skolen.

Før og under andre verdenskrig ble kendo, eller gekken (strengt sverd) som det også ble kalt, utnyttet av nasjonalister (og regjering) til å ”utdanne” og rekruttere tilhengere som ble indoktrinert med nasjonalistisk propaganda. Dette førte til at kendo sammen med de fleste andre budo-arter ble forbudt i Japan under den amerikanske okkupasjonen frem til begynnelsen av 50-tallet.

Kendo ble endret for å bli mer i takt med tiden og for å bli kvitt nasjonaliststempelet. Det ble for eksempel lagt mer vekt på kendo som konkurranseidrett. Det japanske kendoforbundet, Zen Nippon Kendo Renmei (ZNKR), ble stiftet i oktober 1952.

Første VM

Det internasjonale kendoforbundet, IKF, ble stiftet i 1970 og det første verdensmesterskapet ble arrangert samme år i Tokyo. VM har vært arrangert hvert 3. år siden 1970. Det europeiske kendoforbundet ble stiftet i 1974. Det arrangeres EM hvert år det ikke er VM.

Shiai – konkurranseutøvelsen

Kampene foregår innenfor et eget kampområde -Shiai-jo med dimensjonene 9-11×9-11m. Hver kamp varer intil 5 minutter eller til en av deltagerne har fått to poeng. Det er tre dommere med flagg i shiai-jo.For å få et gyldig treff på motstanderen, må en med den fremre delen av Shinaien treffe følgende definerte mål på kroppen:

Toppen på hodet (men)
Begge håndledd (kote)
Magen (do)
Stikk mot strupen (tsuki) med spissen av Shinai.

Alle treffpunktene er godt beskyttet av rustningen. For at treffet skal vurderes som poeng må to dommere markere at de mener at det er et poengtreff. For at det skal vurderes som gyldig poeng må man treffe et av de nevnte områdene samtidig med utrop (Kiai) og at man setter foten i golvet(fumikomi). (Dette kalles Ki-ken-tai-ichi) Samtidig må man ha tilstedeværelse (Zanshin) i forhold til for å kontrollere gjenomføringen av hugget.

Kendo i Norge

Kendo en sport for både kvinner og menn i alle aldre. Det legges vekt på å styrke, kropp og sinn. Man læres å verdsette høfliget og respekt og det oppfordres til sportslig og personlig selvutvikling.

Følgende klubber tilbyr instruksjon i Kendo i Norge: Bergen Kendo, Holmlia Kendo, Kristiansand Kendo, Mandal Kendoklubb, Notodden Kendo, OSI Kendo, Oslo Kendo, Sør-vest Kendo Stavanger og Trondheim Kendoklubb.

Det arrangeres NM hvert år i åpen klasse individuelt og lagkonkurranse med tremannslag. Når antallet tilsier det, arrangeres det også egne klasser for kvinner, kyu-graderte og junior. Det første offisielle Norgesmesterskapet i regi av Norges Kampsportforbund ble arrangert i 2010.

Tekst: Kyrre Pedersen

Iaido

Iaido er kunsten å trekke sverd fra sliren, kutte, «fjerne blod» fra klingen og putte det tilbake i sliren. Alt dette skal utføres i kontrollerte og jevne bevegelser. De første iaido-skolene dukket opp på 1500-tallet.

I dag trener man primært seitei iaido. Det omfatter tolv grunnleggende kata, som er basert på mange ulike stilarter innenfor iaido.

Jod

Jodo har sitt utspring ca. 400 år tilbake i tid. Jodo er kunsten å forsvare seg mot et sverd ved å bruke en kjepp. Kjeppen er 128 cm lang. Den er enklere å behandle enn en lang stav, samtidig som den har bedre rekkevidde enn et sverd.

I dag drives det trening først og fremst i seitei jodo, som består av 12 kata-er, der den ene bruker stokk (jo), og den andre bruker et tresverd (bokuto).

Naginata

Naginata kan best oversettes med «hellebard». Det er en lang stav med et kurvet blad på toppen. Naginata har sitt opphav i samurai tradisjonen. I Japan er det flere kvinner enn menn som trener naginata. I likhet med kendo trenes også naginata med rustning (bogu) og en naginata av bambus.