Om karate

Historikk

Ordet «karate» kan oversettes med «tom hånd» eller «kinesisk hånd». På Okinawa var det fra gammelt av utviklet et kampsystem som ble kalt tode (eller tote – kinesisk hånd). På grunn av hyppig kontakt med det kinesiske fastlandet ble denne stilarten påvirket av sør-kinesiske kampsystemer, som ble kalt chuan fa (kungfu). Det førte til utviklingen av en ny stilart på Okinawa, som ble kalt te. Siden våpen var forbudt for bøndene på Okinawa, bestod dette systemet i all hovedsak av våpenløs kamp eller kamp med bruk av jordbruksredskaper.

Hver by på Okinawa hadde sin egen te-stilart. Men det var først og fremst stilartene fra tre byer som ble dominerende. Det var shurite, nahate og tomarite. Disse stilene har dannet grunnlag for flere av dagens karatestiler.

Konkurranse

Karate har utviklet seg til å bli en populær konkurranseidrett over store deler av verden. Karate er også godkjent av IOC. Det internasjonale IOC-godkjente særforbundet for karate er World Karate Federation (WKF er verdensforbundet som organiserer konkurransekarate. WKF er godkjent av IOC og har i dag 175 medlemsland), som arrangerer VM og EM i semikontakt-kamp (kumite) og mønster (kata). Norges Kampsportforbund arrangerer i tillegg supplerende konkurransformer på nasjonalt plan (fullkontakt og shobu ippon).

Karate-utøvere bruker hvite drakter med belte rundt livet. Beltefargen viser utøverens nivå, og det finnes 7-10 grade (kyu) før det svarte beltet og deretter 9 grader (dan) av det svarte beltet.

Stilarter

Det finnes mange stilarter eller skoler (ryu) innenfor karate.

SHOTOKAN KARATE

Shotokan-karate ble grunnlagt av Gichin Funakoshi (1868-1957). Funakoshi var selv fra Okinawa og trente under mesteren Yasutsume Azato. Gjennom sine studier skapte han shotokan-karate. Funakoshi brukte pseudonymet Shoto, derfor navnet shotokan («Shotos vei»). I dag er shotokan en av verdens mest utbredte karatestiler.

Shotokan-karate er organisert i Norges Kampsportforbund, karateseksjonen. I tillegg har vi disse tekniske grupperingene i Norge:

  • Japan Karate Association (JKA)
  • Norges Shotokanforbund (NSF)
  • Norges Tradisjonelle Karate Forbund (NTKF)

KYOKUSHIN(KAI) KARATE

Kyokushin(kai)-karate ble grunnlagt av Masutatsu Oyama (1923-1994). Oyama var født i den sørøstre delen av Korea, og det opprinnelige navnet hans var Choi Young Li. Under oppveksten studerte han flere koreanske stilarter. Da han i en alder av 13 år ble sendt på skole i Japan, begynte han sine karatestudier under Gichin Funakoshi. Han studerte senere goju-karate, stilen til mesteren Sodeiju. Etter militærtjenesten isolerte han seg flere ganger i fjellene, der han brukte tiden til å trene og utvikle kyokushin-karate.

Kyokushin karate regnes som en hard og sterk stil, og konkurransene går etter knockdown-regler (fullkontakt).

Kyokushin karate er i dag organisert i Norges Kampsportforbund, karateseksjonen. I tillegg har vi disse tekniske grupperingene i Norge:

  • Norges Kyokushinkai Karate Organisasjon (NKKO)
  • International Federation of Kyokushinkai (IFK), Norge
  • Shinkyokushinkai Norge

SHORIN RYU KARATE

Shorin ryu karate er en fellesbetegnelse for stilartene shuri og tomari på Okinawa, som er den største av Ryukyuøyene sør i Japan. Felles for stilartene som benevnes shorinryu, er at de legger vekt på hurtighet, smidighet, bevegelighet og evnen til å kombinere teknikker.

På japansk finnes det flere måter å skrive shorin ryu på, som hver gir forskjellig mening. Navnet kan blant annet oversettes med «liten». Det kan oppfattes som et symbol på at teknikkene skal utføres etter prinsipper som kan minne om en ung furukvist: ettergivende når den bøyes, men kommer tilbake med snert i kontringen. Leser vi tegnene på kinesisk, blir uttalen shaolin, som også er navnet på det kinesiske klosteret som kan være utspring for alle kampsystemer.

Shorinryu er i dag organisert i Norges Kampsportforbund, karateseksjonen. I tillegg finnes den tekniske grupperingen Shorinryu Karate Association Norway (SKAN).

WADO RYU KARATE

Wado ryu ble grunnlagt av Hironori Ohtsuka, som hadde bakgrunn fra jujutsu og karate. I 1934 grunnla han sin egen stilart, wadoryu. I 1972 ble Ohtsuka tildelt Meijin-tittelen av den keiserlige familien.

Wado ryu er mer opptatt av teknikk, hurtighet og spenst enn av bruk av rå muskelkraft. Wado betyr «fredens vei». Stilarten er en blanding av karate fra Okinawa og japansk jujutsu. Wado-karate kjennetegnes av hurtige teknikker, naturlige stillinger og hurtige kombinasjoner av teknikker.

Wado ryu er i dag organisert i Norges Kampsportforbund, karateseksjonen. I tillegg finnes de tekniske grupperingene Wado International Karate-do Norge (WIKN) og Wado ryu Norge (WRN).

SHITO RYU KARATE

Shito ryu ble grunnlagt av Kenwa Mabuni (1889-1952). Denne karateformen er en blanding av shurite og nahate, men har også innslag av andre stiler. Slik sett har shitoryu prøvd å bevare alle aspekter av den originale karaten fra Okinawa. Stilene shurite og nahate har fått navn etter to av byene på Okinawa.

Shito ryu er i dag organisert i Norges Kampsportforbund, karateseksjonen. I tillegg finnes den tekniske grupperingen Kofukan Norge.

CHITO RYU-KARATE

Chito ryu ble grunnlagt av Tsuyoshi Chitose (1895-1984). Chitose var født på Okinawa, og bare sju år gammel begynte han å trene karate. Han trente også på den mindre kjente kampkunsten ti. Ti kan minne mye om tradisjonell dans fra Okinawa og har fellestrekk med aikido. Teknikk fra ti har en viktig plass i chitoryu-karate.

Chito ryu er organisert i Norges Kampsportforbund, karateseksjonen. I tillegg finnes den tekniske grupperingen Chito ryu Norge.

GOJU RYU KARATE

Goju ryu ble grunnlagt av Miyagi Chojun (1888-1953). Han vokste opp på Okinawa, der han trente under mesteren Kanryo Higaonna. Man kan si at det var Higaonna som egentlig utviklet denne stilen, men Miyagi som gav den navnet goju ryu.

Go betyr «hard», og ju betyr «myk». Goju ryu kan føres tilbake til de kinesiske stilartene og har ikke gjennomgått særlig store forandringer, slik de fleste andre stilarter har.

Gojur yu karate er organisert i Norges Kampsportforbund, karateseksjonen. I tillegg finnes den tekniske grupperingen International Organisation of Gojuryu Karate Federations (IOGKF), Norway.

ANDRE STILARTER

Det finnes også flere karatestilarter representert i Norge, for eksempel shukokai, budokan,wadokai, gojukai og kanzenryu.

NANBUDO

 Nanbudo er en kampsport som har sine røtter i karate men som har utviklet sin egen metode og identitet som er ganske egenartet og på mange måter skiller seg fra karate.

Nanbudo er grunnlagt av Doshu Yoshinao Nanbu (1943-). Doshu Nanbu ble født i Kobe i Japan. Han vokste opp i et martial arts-miljø (krigskunstmiljø) der både faren, bestefaren og onkelen var kampkunstutøvere. Det førte til at Doshu Nanbu fikk erfaring i flere stiler. I 1968 fikk han ansvaret for utviklingen av shukokai karate i Europa.

På grunnlag av sine erfaringer fra flere former for shukokai og kampkunst skapte Doshu Nanbu en ny stil, sankukai, som senere fikk navnet nanbudo. Denne stilen introduserte han i 1978.

Nanbudo er i dag organisert i Norges Kampsportforbund, karateseksjonen. I tillegg finnes den tekniske grupperingen Norges Nanbudo Forbund (NNF).