Toppidrett

Generell informasjon

Definisjonen på toppidrett 

Noen tror at tilrettelegging av konkurranseidrett på nasjonalt og regionalt plan er toppidrett, men dette er ikke tilfellet.

Olympiatoppen definerer toppdrett for voksne som:  
«Prestasjoner og forberedelsesarbeid på nivå med de beste i verden i sin idrett, som fører til, eller gjennom en langsiktig progresjonsplan kan føre til, internasjonalt toppnivå.»

Toppidrettsutøveren: 
En toppidrettsutøver er utøvere med 4-6 årlige utviklingsplaner med medaljer i OL og VM som målsetting og som har idretten som sitt førstevalg. Dette er utøvere som ligger på et treningsnivå på linje med de beste i verden. Treningsfremgangen kontrolleres regelmessig gjennom testing og treningsplaner og justeres hvis ønsket treningsmål ikke er oppnådd.

Uttak til landslaget: 
Siden det er et klart skille mellom konkurranseidrett og toppidrett er det å vinne NM ikke et uttakskrav for å komme på landslaget. Skal man delta i offisielle internasjonale konkurranser må man kvalifisere seg på internasjonale konkurranser. For å komme på landslaget kreves det et forpliktende samarbeid, systematisk trening, tett oppfølging og ikke minst mye trening hver uke og at man prioriterer idretten sin som nummer en. Når vi snakker om trening på toppnivå snakker vi om ca. 20 timer med trening i uken.

Treningsdagbok

Det overordnede målet med dagboken er å gi trenere og utøvere et verktøy som gjør dem bedre i stand til å foreta en systematisk planlegging, dokumentering og evaluering av treningsprosessen.

Dette vil kunne føre til:

  • En felles terminologi innad og på tvers av idrettene
  • Et høyere kompetansenivå hos sentrale trenere (videreutdanning av trenere). På den måten legges forholdene til rette for talentutvikling (riktig trening på riktig tidspunkt i en langsiktig oppbygging).
  • At kunnskapen om treningsprosessen blir mer systemavhengig og mindre personavhengig. Et problem innen idretten har vært mangel på overlevering av kunnskap. Treningsdagboken skal tilrettelegge for at kunnskapen om treningsprosessen blir værende i organisasjonen selv om trenere og utøvere gir seg.

Landslagene bruker treningsdagbok

Utviklingstrapper – grunnlaget for riktig trening 

En utviklingstrapp er et redskap som beskriver et hensiktsmessig, langsiktig utviklingsforløp fra første treningsår til toppidrettsnivå.

Hvorfor bør en benytte utviklingstrapper i arbeid med unge utøvere ?

  • Utviklingstrappene skal sikre at unge utøvere får utfordringer og kunnskap som trinn for trinn fører til utvikling av toppidrettslig prestasjonsnivå
  • Trening i samsvar med prinsipper og metoder i særidrettens utviklingstrapp øker mulighetene for at flere unge utøvere får oppleve en idrettshverdag preget av utviklingsfokus og økende grad av mestring

Hvordan skal en utviklingstrapp utformes?

  1. Utviklingstrapper har tverridrettslig gyldighet, men innholdet i utviklingstrappene må være spesifikt for den enkelte idrett
  2. Innholdet i utviklingstrappene må bygge på nøyaktig kunnskap om og analyser av hva som kreves for å nå internasjonalt toppnivå innen den enkelte idrett
  3. Utviklingstrappene må beskrive helheten i treningsprosessen på de ulike etapper en langsiktig prestasjonsutvikling og sikre at de unge i sin idrett møter miljøer som søker å utvikle hele utøveren

Kampsportforbundet har laget spesifikke utviklingstrapper.

Mulighet for fritak fra førstegangstjeneste 

Forsvaret og Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) inngikk 1. februar 2005 en samarbeidsavtale for å støtte unge vernepliktige toppidrettsutøvere i idrettssatsingen. Avtalen ble revidert i september 2010 og gir toppidrettsutøvere mulighet til å bli fritatt for førstegangstjeneste i Forsvaret.

NB! Rutiner for søknader om fritak fra førstegangstjeneste er endret fra og med 20.mai 201

Det er viktig at særforbundene, kretser og lag orienterer aktuelle kandidater slik at alle som ønsker fritak med bakgrunn som toppidrettsutøver, selv sender sin søknad gjennom det web baserte skjemaet på Olympiatoppens nettsider straks de er søknadsberettiget.

Les mer her

Nye retningslinjer for seksuell trakassering og overgrep 

På Idrettstyremøte den 6. september 2010 ble de nye retningslinjene for seksuell trakassering og overgrep vedtatt.

Seksuelle overgrep og seksuell trakassering er totalt uforenlig med idrettens verdier.Det er nulltoleranse for diskriminering og trakassering uansett kjønn, etnisk bakgrunn, livssyn, seksuell orientering og funksjonshemming i norsk idrett.Det er et viktig mål å utvikle toleranse og forståelse og å skape erkjennelse av menneskers likeverd for å unngå diskriminering, trakassering og hets. Alle i idretten bør jobbe for å etablere trygge miljøer og en trygg atmosfære for både barn, unge og voksne.

Voksne må respektere utøvernes personlige rom og aldri overskride grensene for akseptabel oppførsel.Med seksuell trakassering menes uønsket seksuell oppmerksomhet som er plagsom for den oppmerksomheten rammer.Med seksuelle overgrep menes å lure eller påtvinge et annet menneske seksualitet som det ikke ønsker, eller er utviklingsmessig i stand til å gi sitt samtykke til.

Følgende retningslinjer gjelder i hele norsk idrett: 

1. Behandle alle med respekt, og avstå fra alle former for kommunikasjon, handling eller behandling som kan oppleves som krenkende.
2. Unngå berøringer som kan oppleves som uønsket.
3. Unngå alle former for verbal intimitet som kan oppleves som seksuelt ladet.
4. Unngå uttrykk, vitser og meninger som omhandler utøveres kjønn eller seksuell orientering på en negativ måte.
5. Tilstrebe å ha begge kjønn representert i støtteapparatet
6. Unngå kontakt med utøvere i private rom uten at det er flere til stede eller det er avtalt med foresatte eller idrettsledelsen.
7. Vis respekt for utøverens, trenerens og lederens privatliv.
8. Unngå doble relasjoner. Dersom et gjensidig forhold etableres bør situasjonen tas opp og avklares åpent i miljøet.
9. Ikke tilby noe form for motytelse i den hensikt å forlange eller forvente seksuelle tjenester i retur.
10. Gripe inn og varsle dersom man opplever brudd på disse retningslinjene.

Støtteapparatet (trenere, ledere, tillitsvalgte, funksjonærer, dommere, foreldre mfl.) har hovedansvar for at retningslinjene gjøres kjent i organisasjonen/idrettsmiljøet og at disse overholdes.

 

Kampsportsforbundets holdninger når det gjelder vektregulering

 

Siden at de fleste konkurranser innen kampsport er oppdelt i vektklasser er det viktig at kampsportforbundet har en holdning til dette med vektregulering

  • Kampsportforbundet fraråder på det sterkeste at det ikke skal være vektreduksjon i  prestasjonsøyemed for de under 18 år.
  • Det anbefales at utøveren går i den vektklassen som er nærmest sin ”naturlige” vekt. Ved vurdering av konkurransevekt skal helse ha førsteprioritet. I neste omgang kommer vurderingen om utøveren kan få prestasjonsmessige fordeler ved å endre kroppssammensetning (gå opp eller ned en vektklasse).
  • Utøvere som ønsker vektendring bør gjøre dette utenfor konkurransesesongen. Det bør være en helhetsvurdering av sakkyndig personell før en utøver gjennomfører en vektreduksjon.
  • I konkurransesesongen bør vektreduksjonen ikke være mer enn 2-3 % av kroppsvekten samt at utøveren bør ligge max 3 % over konkurransevekten.

Les mer her.