Finansiering og forpliktelser

Alle internasjonale særidretter har mål om å komme på OL-programmet. For å bli vurdert må idretten først, gjennom sitt internasjonale særforbund, bli tatt opp som medlem av GAISF og dernest anerkjennes av IOC. Innen en og samme idrett er det kun ett internasjonalt særforbund som kan tas opp.

Toppidretten er ett av de fire prioriterte områdene innenfor norsk idrett, og det jobbes for å styrke rammebetingelsene. Toppidrett er en egen post (4) på de årlige overføringer av spillemidler som fordeles gjennom Norges idrettsforbund (NIF) via Olympiatoppen (OLT) til de særforbund som kvalifiserer for det. Det må da inngås forpliktende samarbeidsavtale som forutsetter utgangspunkt i profesjonalisert landslagsmodell. Her har Kampsportforbundet gradvis over tid blitt en av de sommerforbundene som OLT satser på.

Finansiering

Toppidrett ble utskilt som egen fagenhet i 2006, underlagt generalsekretær og forbundsstyret, etter tidligere å ha vært styrt faglig og økonomisk via seksjonenes styrer og budsjetter (med unntak av ITF seksjonen). Dette ble gjort bl.a. for å profesjonalisere toppidretten og avlaste seksjonsstyrene som kunne konsentrere seg om å utvikle sine idretter frem mot toppnivå, dvs. til landslag og til gruppe av talenter/utøvere som underlegges kontrollert utvikling.

For å kunne representere, fremme, drifte og utvikle toppidretten i henhold til idrettspolitiske vedtak ble det etablert en økonomisk fordelingsmodell via fellesdriften. Toppidretten har dermed en andel av post 2-rammetilskuddet samt fellesdriftens andel av forbundsavgiften fra klubbene. Dette utgjør forbundets dokumenterte egenandel for å kunne kvalifisere for post 4 midler via OLT. I tillegg kommer flere øremerkede midler samt markedsinntekter.

Kostnader

Det å drifte og utvikle et profesjonelt landslagsopplegg er ressurskrevende både menneskelig og økonomisk. Utøvere trenger stipender, bolig, de må få dekket kostnader i forbindelse med samlinger og konkurranser. De trenger oppfølging av trenere, fagavdelingene til OLT og oppfølging på samlinger og konkurranser. I tillegg skal de ha medisinsk oppfølging.

For 2019 er kostnadsfordelingen som følger:

  • Deltagelse i konkurranser: 30%
  • Kostnader til trenere og støtteapparat: 24 %.
  • Kostnader til treningsplass: 10 %.
  • Aktivitetsstøtte 10 %. (I aktivitetsstøtten inngår helseoppfølging, forsikringer, konkurranseklær og utstyr, profilklær, støtte til samlinger og oppfølging av de som er under kontrollert utvikling samt media og foto, samt støtte til andre idretter.)
  • Stipender: 8 %. (For å få utøvere til å forplikte seg og for at de skal kunne sette utdanning og arbeid på vent må fulltidsutøverne ha et stipend. De får et stipend på kun kr. 60.000,- i året. I tillegg får de stipend av OLT hvis de presterer internasjonalt).
  • Bolig for utøvere: 6 %.
  • Samlinger: 7,5 %. (På grunn av mangel på utøvere på høyt internasjonalt nivå i Norge må utøverne reise på samlinger i utlandet og det må investeres i utøvere/sparringspartnere fra utlandet til Norge).

Kostnader sammenlignet med andre særforbund

Ifølge nøkkeltallsrapporten til NIF bruker sommer-idrettene gjennomsnittlig 38% på toppidrett av sine samlete budsjettrammer, mens Kampsportforbundet ligger på 24% og er av de idrettene som bruker minst på toppidrett – selv om vi satser på flere særidretter.

Internasjonale forpliktelser

Kampsportforbundet er medlem av flere internasjonale særforbund som er med i den olympiske bevegelse (via GAISF/IOC) og derfor regulerer sine idrettsgrener ganske strengt til tider. Kampsportforbundet bør derfor innrette sin toppidrettssatsing slik at vi unngår negative reaksjoner og medieomtale, blir mindre attraktive ovenfor sponsorer og i verste fall reduserer eller mister støtten fra OLT. Dvs. at forbundet bør følge de internasjonale særforbundenes linje ift. hvilke grener som har anerkjennelse og som det kan satses på innenfor landslag og toppidrett.

Bemanning toppidrett

Innen toppidretten er det 10 fulltidsutøvere og 26 utøvere under kontrollert utvikling. Fulltidsutøverne har utøverkontrakt, og noen er organisert gjennom Norske Idrettsutøveres Sentralorganisasjon (NISO) slik at forbundet har et arbeidsgiveransvar. På trenersiden har toppidretten en trener på fulltid i taekwondo kamp, og en på fulltid i karate. Kendo-landslaget, har en landslagstrener på oppdragsavtale. Jujutsu må først etablere et konkurransemiljø i Norge før det får oppfølging. Taekwondo mønster og wushu har landslagstrener på deltid.

Når det gjelder ansatte har sportsavd. to toppidrettskonsulenter. En på 80%, og en på 100%.

Sportssjef er ansvarlig for den daglige driften og skal sikre at toppidretten utvikler seg og blir driftet iht. idrettspolitiske vedtak og mål og rapporterer på resultatutviklingen i det daglige til generalsekretær samt også direkte til forbundsstyrets møter.

Organisering og satsing

Målsettinger 

Ifølge «Idretten Vil», «Idretten Skal», og målsettinger vedtatt av NIF, kampsportforbundets ting og i henhold til samarbeidsavtalen med OLT er målsettingen at de beste skal være med å kjempe om medaljer i EM, VM og OL. Les mer HER

Helt siden toppidretten ble skilt ut som egen avdeling i 2006 har følgende forutsettinger ligget til grunn for toppidretten:

NIF/OLT (OLT) skal være en pådriver i norsk toppidrettsarbeid og en målbærer for internasjonale krav. NKF ser det som nødvendig og naturlig å fortsette og videreutvikle sin samarbeidsavtale med OLT.

NKF skal tilrettelegge forholdene slik at de fremste utøvere kan vinne medaljer i EM, VM og OL, herunder også tilrettelegge for morgensdagens toppidrettsutøvere. De økonomiske prioriteringer må avspeile dette

Organisering av toppidretten

Toppidretten er organisert etter den norske landslagsmodellen som hele norsk idrett står bak. Den skal være rammen for særforbundenes toppidrettsarbeid, både på kort og lang sikt. Les mer om organiseringen av toppidretten her. 

Prioritering

Hvor mye ressurser, økonomi og oppfølging den enkelte idrett får av toppidretten er avhengig av økonomi, og hvordan idretten er organisert internasjonalt i GAISF, IOC og hvordan den er prioritert av OLT. Hos OLT må man først prestere før man får støtte. Se kriterier for prioritering her.

Internasjonalt nivå

Det å hevde seg i idretter som er på OL-programmet er ca. 6. ganger mer ressurskrevende enn i andre idretter. Da taekwondo ikke klarte å kvalifisere seg til OL i London 2012 ble det gjort en større evaluering i samarbeid med OLT. Før London hadde toppidretten et utvidet helgebasert treningsopplegg. Det ble registrert at flere og flere nasjoner investerte mer i toppidrett og profesjonaliserte landslagene innen våre idretter slik at det internasjonale nivået har blitt ekstremt høyt.

For å kunne prestere i OL, måtte toppidretten etablere en modell der de beste utøverne kunne trene sammen daglig med tett oppfølging av landslagstrener og av fagavdelingene til OLT. Ifølge OLT har alle sommer-idretter som er prioritert av dem et fulltidsopplegg.

På bakgrunn av evalueringen ble det utarbeidet planer og budsjetter mot neste OL som ble godkjent av forbundsstyret og forbundstinget. Det ble opprettet fulltidslag, og Dr. David Cook ble ansatt som landslagstrener på heltid, samt at 7 utøvere ble valgt ut på laget. I 2016 da karate kom på OL-programmet i Tokyo 2020 ble det etablert et fulltidslag i karate etter samme modell som taekwondo. Vi ser at dette er en modell som fungerer sportslig. Karate og taekwondo har blitt prioriterte idretter hos OLT og inngikk en samarbeidsavtale med kampsportforbundet ut 2020 slik at karate og taekwondo får økonomisk støtte, stipender og full tilgang til alle fagavdelinger hos OLT.

Målrettet talentutvikling

Tett oppunder fulltidslaget har vi etablert en utviklingsgruppe i taekwondo og et rekruttlag i karate. Disse blir fulgt opp av trenere og støtteapparat innen toppidretten. Blant annet har toppidretten et samarbeid med OLTs regionale kompetansesentre, Wang Toppidrett og andre skoler med idrettslinjer hvor talentene får oppfølging. Alle kan søke om å komme under kontrollert utvikling. Les mer om kontrollert utvikling her.

Tidligere hadde karate et stort rekrutteringslag basert på faste helgesamlinger. Fra 2009 til 2016 var det 110 utøvere innom rekrutteringslaget. 84 av disse sluttet. Av disse var det 78 utøvere uten internasjonale resultater. Dette viser at toppidretten brukte enormt mye tid, krefter og ressurser på utøvere som sluttet før de oppnådde noen resultater. Les mer om utøvernes erfaring med kontrollert utvikling her

Prioritering av idretter

Taekwondo og karate som er på OL-programmet i 2021 er førsteprioritert og siden OL ble utsatt ett år vil taekwondo og karate være første prioritet frem til 2021. Det at OL ble utsatt medfører at forbundet vil få noen merkostnader, men NIF har søkt regjeringen om 50 millioner kroner ekstra i toppidrettsmidler. Les mer om prioritering av idretter her.

Etter taekwondo og karate kommer wushu som var demonstrasjonsidrett under OL i Beijing 2008 og under ungdoms-OL i Nanjing i 2014. Både wushu og karate har kommet inn på OL-programmet i ungdoms-OL i Dakar 2022 sammen med taekwondo.

Taekwondo har fått med mix-klasse som ny OL-idrett fra ungdoms-OL 2026. Etter wushu kommer taekwondo mønster og World Taekwondo (WT) arbeider med å få mønster på OL-programmet.

Når det gjelder karate arbeider WKF med å få karate på OL-programmet i 2024. Karate arbeider også med å få karate på programmet i European Games som er sommer-OL for Europa og som arrangeres i Polen i 2023 i regi av IOC. Svar på dette vil vi få i slutten av 2020, men uansett vil karate være på programmet i 2021.

Neste på prioriteringslisten er jujutsu og kendo. Etter hvert vil muay thai, som er en IOC godkjent idrett, samt MMA, etterspørre ressurser. For å sikre bedre fordeling av toppidrettsresurser jobber toppidretten med et forslag til en veiviser som skal legges til grunn for fordelinger fra 2022. Denne vil bli lagt frem for behandling for forbundsstyret.

Økonomisk fordelingsmodell

Da toppidretten ble skilt ut som egen enhet i 2006 ble det vedtatt at «NKF skal tilrettelegge forholdene slik at de fremste utøvere kan vinne medaljer i EM, VM og OL, herunder også tilrettelegge for morgensdagens toppidrettsutøvere. De økonomiske prioriteringer må avspeile dette.»

I «Idretten Skal» som er vedtatt for hele norsk toppidrett er det fastslått at «Idretten skal styrke økonomien for å tiltrekke, utvikle og beholde de beste utøverne, trenere og ledere i norsk toppidrett over tid.»

Når toppidretten ble skilt ut i 2006 vedtok forbundsstyret en økonomisk fordelingsmoell som ligger til grunn for finansieringen. Toppidretten er helt avhengig av forutsigbarhet da det arbeides etter en OL-syklus i samarbeid med OLT.

Økonomimodellen består av:

Post 2
Toppidretten fikk 20% av post 2 midlene. I 2018 ble det gjort en endring. Tidligere fikk seksjonene tilskudd gjennom post 3 midler. For at seksjonene skulle få fri midler ble det vedtatt at seksjonene skulle få tilskudd via post 2. Dette betydde at beregningsgrunnlaget for post 2 ble redusert slik at toppidretten fikk mindre i overføringer.

Medlemsinntekter
I starten fikk toppidretten 20% av medlemsinntektene (både forbunds- og seksjonsavgift), men dette ble senere gjort om slik at toppidretten fikk 40% av forbundsavgiften alene. Alle seksjonene, med unntak av ITF, har egen seksjonsavgift som går uavkortet til respektive seksjon. Og storparten av forbundsavgiften går til samtlige seksjoner.

Utviklingsorientert ungdomsidrett
Dette er midler som er øremerket fra NIF som skal gå til utviklingsorientert ungdomsidrett innenfor toppidretten.

Støtte fra OLT
Toppidretten får støtte fra OLT hvert år i henhold til samarbeidsavtalen. OLT kommer med et tildelingsbrev årlig.

Ekstra midler fra jenteprosjektet
OLT fikk i 2016 25 millioner av Sparebankstiftelsen DNB som over 5 år skulle bidra til at flere kunne nå toppen. 39 idretter søkte, men kun 13 idretter kom gjennom nåløyet. Taekwondo, karate og bryting skulle samarbeidet om et jenteprosjekt som ble godkjent. Kampsportforbundet skulle få kr 400.000, i året til prosjektet som ble øremerket flere jenter mot Tokyo 2020 og Paris 2024.  OLT har faste møter og evalueringer av prosjektet.